1Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
1さて、過越といわれている除酵祭が近づいた。
2og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
2祭司長たちや律法学者たちは、どうかしてイエスを殺そうと計っていた。民衆を恐れていたからである。
3Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
3そのとき、十二弟子のひとりで、イスカリオテと呼ばれていたユダに、サタンがはいった。
4og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
4すなわち、彼は祭司長たちや宮守がしらたちのところへ行って、どうしてイエスを彼らに渡そうかと、その方法について協議した。
5Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
5彼らは喜んで、ユダに金を与える取決めをした。
6og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
6ユダはそれを承諾した。そして、群衆のいないときにイエスを引き渡そうと、機会をねらっていた。
7Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
7さて、過越の小羊をほふるべき除酵祭の日がきたので、
8Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
8イエスはペテロとヨハネとを使いに出して言われた、「行って、過越の食事ができるように準備をしなさい」。
9De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
9彼らは言った、「どこに準備をしたらよいのですか」。
10Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
10イエスは言われた、「市内にはいったら、水がめを持っている男に出会うであろう。その人がはいる家までついて行って、
11og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
11その家の主人に言いなさい、『弟子たちと一緒に過越の食事をする座敷はどこか、と先生が言っておられます』。
12Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
12すると、その主人は席の整えられた二階の広間を見せてくれるから、そこに用意をしなさい」。
13De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
13弟子たちは出て行ってみると、イエスが言われたとおりであったので、過越の食事の用意をした。
14Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
14時間になったので、イエスは食卓につかれ、使徒たちも共に席についた。
15Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
15イエスは彼らに言われた、「わたしは苦しみを受ける前に、あなたがたとこの過越の食事をしようと、切に望んでいた。
16for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
16あなたがたに言って置くが、神の国で過越が成就する時までは、わたしは二度と、この過越の食事をすることはない」。
17Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
17そして杯を取り、感謝して言われた、「これを取って、互に分けて飲め。
18For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
18あなたがたに言っておくが、今からのち神の国が来るまでは、わたしはぶどうの実から造ったものを、いっさい飲まない」。
19Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
19またパンを取り、感謝してこれをさき、弟子たちに与えて言われた、「これは、あなたがたのために与えるわたしのからだである。わたしを記念するため、このように行いなさい」。
20Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
20食事ののち、杯も同じ様にして言われた、「この杯は、あなたがたのために流すわたしの血で立てられる新しい契約である。
21Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
21しかし、そこに、わたしを裏切る者が、わたしと一緒に食卓に手を置いている。
22For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
22人の子は定められたとおりに、去って行く。しかし人の子を裏切るその人は、わざわいである」。
23De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
23弟子たちは、自分たちのうちのだれが、そんな事をしようとしているのだろうと、互に論じはじめた。
24Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
24それから、自分たちの中でだれがいちばん偉いだろうかと言って、争論が彼らの間に、起った。
25Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
25そこでイエスが言われた、「異邦の王たちはその民の上に君臨し、また、権力をふるっている者たちは恩人と呼ばれる。
26Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
26しかし、あなたがたは、そうであってはならない。かえって、あなたがたの中でいちばん偉い人はいちばん若い者のように、指導する人は仕える者のようになるべきである。
27For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
27食卓につく人と給仕する者と、どちらが偉いのか。食卓につく人の方ではないか。しかし、わたしはあなたがたの中で、給仕をする者のようにしている。
28Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
28あなたがたは、わたしの試錬のあいだ、わたしと一緒に最後まで忍んでくれた人たちである。
29og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
29それで、わたしの父が国の支配をわたしにゆだねてくださったように、わたしもそれをあなたがたにゆだね、
30så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
30わたしの国で食卓について飲み食いをさせ、また位に座してイスラエルの十二の部族をさばかせるであろう。
31Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
31シモン、シモン、見よ、サタンはあなたがたを麦のようにふるいにかけることを願って許された。
32men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
32しかし、わたしはあなたの信仰がなくならないように、あなたのために祈った。それで、あなたが立ち直ったときには、兄弟たちを力づけてやりなさい」。
33Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
33シモンが言った、「主よ、わたしは獄にでも、また死に至るまでも、あなたとご一緒に行く覚悟です」。
34Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
34するとイエスが言われた、「ペテロよ、あなたに言っておく。きょう、鶏が鳴くまでに、あなたは三度わたしを知らないと言うだろう」。
35Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
35そして彼らに言われた、「わたしが財布も袋もくつも持たせずにあなたがたをつかわしたとき、何かこまったことがあったか」。彼らは、「いいえ、何もありませんでした」と答えた。
36Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
36そこで言われた、「しかし今は、財布のあるものは、それを持って行け。袋も同様に持って行け。また、つるぎのない者は、自分の上着を売って、それを買うがよい。
37For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
37あなたがたに言うが、『彼は罪人のひとりに数えられた』としるしてあることは、わたしの身に成しとげられねばならない。そうだ、わたしに係わることは成就している」。
38Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
38弟子たちが言った、「主よ、ごらんなさい、ここにつるぎが二振りございます」。イエスは言われた、「それでよい」。
39Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
39イエスは出て、いつものようにオリブ山に行かれると、弟子たちも従って行った。
40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
40いつもの場所に着いてから、彼らに言われた、「誘惑に陥らないように祈りなさい」。
41Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
41そしてご自分は、石を投げてとどくほど離れたところへ退き、ひざまずいて、祈って言われた、
42Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
42「父よ、みこころならば、どうぞ、この杯をわたしから取りのけてください。しかし、わたしの思いではなく、みこころが成るようにしてください」。
43Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
43そのとき、御使が天からあらわれてイエスを力づけた。
44Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
44イエスは苦しみもだえて、ますます切に祈られた。そして、その汗が血のしたたりのように地に落ちた。
45Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
45祈を終えて立ちあがり、弟子たちのところへ行かれると、彼らが悲しみのはて寝入っているのをごらんになって
46og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
46言われた、「なぜ眠っているのか。誘惑に陥らないように、起きて祈っていなさい」。
47Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
47イエスがまだそう言っておられるうちに、そこに群衆が現れ、十二弟子のひとりでユダという者が先頭に立って、イエスに接吻しようとして近づいてきた。
48Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
48そこでイエスは言われた、「ユダ、あなたは接吻をもって人の子を裏切るのか」。
49Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
49イエスのそばにいた人たちは、事のなりゆきを見て、「主よ、つるぎで切りつけてやりましょうか」と言って、
50Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
50そのうちのひとりが、祭司長の僕に切りつけ、その右の耳を切り落した。
51Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
51イエスはこれに対して言われた、「それだけでやめなさい」。そして、その僕の耳に手を触て、おいやしになった。
52Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
52それから、自分にむかって来る祭司長、宮守がしら、長老たちに対して言われた、「あなたがたは、強盗にむかうように剣や棒を持って出てきたのか。
53da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
53毎日あなたがたと一緒に宮にいた時には、わたしに手をかけなかった。だが、今はあなたがたの時、また、やみの支配の時である」。
54Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
54それから人々はイエスを捕え、ひっぱって大祭司の邸宅へつれて行った。ペテロは遠くからついて行った。
55De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
55人々は中庭のまん中に火をたいて、一緒にすわっていたので、ペテロもその中にすわった。
56Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
56すると、ある女中が、彼が火のそばにすわっているのを見、彼を見つめて、「この人もイエスと一緒にいました」と言った。
57Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
57ペテロはそれを打ち消して、「わたしはその人を知らない」と言った。
58Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
58しばらくして、ほかの人がペテロを見て言った、「あなたもあの仲間のひとりだ」。するとペテロは言った、「いや、それはちがう」。
59Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
59約一時間たってから、またほかの者が言い張った、「たしかにこの人もイエスと一緒だった。この人もガリラヤ人なのだから」。
60Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
60ペテロは言った、「あなたの言っていることは、わたしにわからない」。すると、彼がまだ言い終らぬうちに、たちまち、鶏が鳴いた。
61Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
61主は振りむいてペテロを見つめられた。そのときペテロは、「きょう、鶏が鳴く前に、三度わたしを知らないと言うであろう」と言われた主のお言葉を思い出した。
62Og han gikk ut og gråt bitterlig.
62そして外へ出て、激しく泣いた。
63Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
63イエスを監視していた人たちは、イエスを嘲弄し、打ちたたき、
64og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
64目かくしをして、「言いあててみよ。打ったのは、だれか」ときいたりした。
65Og mange andre spottord talte de til ham.
65そのほか、いろいろな事を言って、イエスを愚弄した。
66Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
66夜が明けたとき、人民の長老、祭司長たち、律法学者たちが集まり、イエスを議会に引き出して言った、
67og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
67「あなたがキリストなら、そう言ってもらいたい」。イエスは言われた、「わたしが言っても、あなたがたは信じないだろう。
68og om jeg spør, svarer I ikke.
68また、わたしがたずねても、答えないだろう。
69Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
69しかし、人の子は今からのち、全能の神の右に座するであろう」。
70Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
70彼らは言った、「では、あなたは神の子なのか」。イエスは言われた、「あなたがたの言うとおりである」。すると彼らは言った、「これ以上、なんの証拠がいるか。われわれは直接彼の口から聞いたのだから」。
71Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
71すると彼らは言った、「これ以上、なんの証拠がいるか。われわれは直接彼の口から聞いたのだから」。