1Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
1イエスはまたも、海べで教えはじめられた。おびただしい群衆がみもとに集まったので、イエスは舟に乗ってすわったまま、海上におられ、群衆はみな海に沿って陸地にいた。
2Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
2イエスは譬で多くの事を教えられたが、その教の中で彼らにこう言われた、
3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
3「聞きなさい、種まきが種をまきに出て行った。
4og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
4まいているうちに、道ばたに落ちた種があった。すると、鳥がきて食べてしまった。
5Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
5ほかの種は土の薄い石地に落ちた。そこは土が深くないので、すぐ芽を出したが、
6og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
6日が上ると焼けて、根がないために枯れてしまった。
7Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
7ほかの種はいばらの中に落ちた。すると、いばらが伸びて、ふさいでしまったので、実を結ばなかった。
8Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
8ほかの種は良い地に落ちた。そしてはえて、育って、ますます実を結び、三十倍、六十倍、百倍にもなった」。
9Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
9そして言われた、「聞く耳のある者は聞くがよい」。
10Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
10イエスがひとりになられた時、そばにいた者たちが、十二弟子と共に、これらの譬について尋ねた。
11Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
11そこでイエスは言われた、「あなたがたには神の国の奥義が授けられているが、ほかの者たちには、すべてが譬で語られる。
12forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
12それは『彼らは見るには見るが、認めず、聞くには聞くが、悟らず、悔い改めてゆるされることがない』ためである」。
13Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
13また彼らに言われた、「あなたがたはこの譬がわからないのか。それでは、どうしてすべての譬がわかるだろうか。
14Såmannen sår ordet.
14種まきは御言をまくのである。
15Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
15道ばたに御言がまかれたとは、こういう人たちのことである。すなわち、御言を聞くと、すぐにサタンがきて、彼らの中にまかれた御言を、奪って行くのである。
16Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
16同じように、石地にまかれたものとは、こういう人たちのことである。御言を聞くと、すぐに喜んで受けるが、
17og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
17自分の中に根がないので、しばらく続くだけである。そののち、御言のために困難や迫害が起ってくると、すぐつまずいてしまう。
18Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
18また、いばらの中にまかれたものとは、こういう人たちのことである。御言を聞くが、
19og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
19世の心づかいと、富の惑わしと、その他いろいろな欲とがはいってきて、御言をふさぐので、実を結ばなくなる。
20Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
20また、良い地にまかれたものとは、こういう人たちのことである。御言を聞いて受けいれ、三十倍、六十倍、百倍の実を結ぶのである」。
21Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
21また彼らに言われた、「ますの下や寝台の下に置くために、あかりを持ってくることがあろうか。燭台の上に置くためではないか。
22For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
22なんでも、隠されているもので、現れないものはなく、秘密にされているもので、明るみに出ないものはない。
23Om nogen har ører å høre med, han høre!
23聞く耳のある者は聞くがよい」。
24Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
24また彼らに言われた、「聞くことがらに注意しなさい。あなたがたの量るそのはかりで、自分にも量り与えられ、その上になお増し加えられるであろう。
25For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
25だれでも、持っている人は更に与えられ、持っていない人は、持っているものまでも取り上げられるであろう」。
26Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
26また言われた、「神の国は、ある人が地に種をまくようなものである。
27og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
27夜昼、寝起きしている間に、種は芽を出して育って行くが、どうしてそうなるのか、その人は知らない。
28Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
28地はおのずから実を結ばせるもので、初めに芽、つぎに穂、つぎに穂の中に豊かな実ができる。
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
29実がいると、すぐにかまを入れる。刈入れ時がきたからである」。
30Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
30また言われた、「神の国を何に比べようか。また、どんな譬で言いあらわそうか。
31Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
31それは一粒のからし種のようなものである。地にまかれる時には、地上のどんな種よりも小さいが、
32og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
32まかれると、成長してどんな野菜よりも大きくなり、大きな枝を張り、その陰に空の鳥が宿るほどになる」。
33Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
33イエスはこのような多くの譬で、人々の聞く力にしたがって、御言を語られた。
34og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
34譬によらないでは語られなかったが、自分の弟子たちには、ひそかにすべてのことを解き明かされた。
35Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
35さてその日、夕方になると、イエスは弟子たちに、「向こう岸へ渡ろう」と言われた。
36Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
36そこで、彼らは群衆をあとに残し、イエスが舟に乗っておられるまま、乗り出した。ほかの舟も一緒に行った。
37Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
37すると、激しい突風が起り、波が舟の中に打ち込んできて、舟に満ちそうになった。
38Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
38ところがイエス自身は、舳の方でまくらをして、眠っておられた。そこで、弟子たちはイエスをおこして、「先生、わたしどもがおぼれ死んでも、おかまいにならないのですか」と言った。
39Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
39イエスは起きあがって風をしかり、海にむかって、「静まれ、黙れ」と言われると、風はやんで、大なぎになった。
40Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
40イエスは彼らに言われた、「なぜ、そんなにこわがるのか。どうして信仰がないのか」。彼らは恐れおののいて、互に言った、「いったい、この方はだれだろう。風も海も従わせるとは」。
41Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
41彼らは恐れおののいて、互に言った、「いったい、この方はだれだろう。風も海も従わせるとは」。