1Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
1ときに、パリサイ人と律法学者たちとが、エルサレムからイエスのもとにきて言った、
2Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
2「あなたの弟子たちは、なぜ昔の人々の言伝えを破るのですか。彼らは食事の時に手を洗っていません」。
3Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
3イエスは答えて言われた、「なぜ、あなたがたも自分たちの言伝えによって、神のいましめを破っているのか。
4For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
4神は言われた、『父と母とを敬え』、また『父または母をののしる者は、必ず死に定められる』と。
5men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
5それだのに、あなたがたは『だれでも父または母にむかって、あなたにさしあげるはずのこのものは供え物です、と言えば、
6Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
6父または母を敬わなくてもよろしい』と言っている。こうしてあなたがたは自分たちの言伝えによって、神の言を無にしている。
7I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
7偽善者たちよ、イザヤがあなたがたについて、こういう適切な預言をしている、
8Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
8『この民は、口さきではわたしを敬うが、その心はわたしから遠く離れている。
9men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
9人間のいましめを教として教え、無意味にわたしを拝んでいる』」。
10Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
10それからイエスは群衆を呼び寄せて言われた、「聞いて悟るがよい。
11Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
11口にはいるものは人を汚すことはない。かえって、口から出るものが人を汚すのである」。
12Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
12そのとき、弟子たちが近寄ってきてイエスに言った、「パリサイ人たちが御言を聞いてつまずいたことを、ご存じですか」。
13Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
13イエスは答えて言われた、「わたしの天の父がお植えにならなかったものは、みな抜き取られるであろう。
14La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
14彼らをそのままにしておけ。彼らは盲人を手引きする盲人である。もし盲人が盲人を手引きするなら、ふたりとも穴に落ち込むであろう」。
15Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
15ペテロが答えて言った、「その譬を説明してください」。
16Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
16イエスは言われた、「あなたがたも、まだわからないのか。
17Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
17口にはいってくるものは、みな腹の中にはいり、そして、外に出て行くことを知らないのか。
18Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
18しかし、口から出て行くものは、心の中から出てくるのであって、それが人を汚すのである。
19For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
19というのは、悪い思い、すなわち、殺人、姦淫、不品行、盗み、偽証、誹りは、心の中から出てくるのであって、
20Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
20これらのものが人を汚すのである。しかし、洗わない手で食事することは、人を汚すのではない」。
21Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
21さて、イエスはそこを出て、ツロとシドンとの地方へ行かれた。
22Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
22すると、そこへ、その地方出のカナンの女が出てきて、「主よ、ダビデの子よ、わたしをあわれんでください。娘が悪霊にとりつかれて苦しんでいます」と言って叫びつづけた。
23Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
23しかし、イエスはひと言もお答えにならなかった。そこで弟子たちがみもとにきて願って言った、「この女を追い払ってください。叫びながらついてきていますから」。
24Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
24するとイエスは答えて言われた、「わたしは、イスラエルの家の失われた羊以外の者には、つかわされていない」。
25Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
25しかし、女は近寄りイエスを拝して言った、「主よ、わたしをお助けください」。
26Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
26イエスは答えて言われた、「子供たちのパンを取って小犬に投げてやるのは、よろしくない」。
27Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
27すると女は言った、「主よ、お言葉どおりです。でも、小犬もその主人の食卓から落ちるパンくずは、いただきます」。
28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
28そこでイエスは答えて言われた、「女よ、あなたの信仰は見あげたものである。あなたの願いどおりになるように」。その時に、娘はいやされた。
29Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
29イエスはそこを去って、ガリラヤの海べに行き、それから山に登ってそこにすわられた。
30Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
30すると大ぜいの群衆が、足なえ、不具者、盲人、おし、そのほか多くの人々を連れてきて、イエスの足もとに置いたので、彼らをおいやしになった。
31så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
31群衆は、おしが物を言い、不具者が直り、足なえが歩き、盲人が見えるようになったのを見て驚き、そしてイスラエルの神をほめたたえた。
32Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
32イエスは弟子たちを呼び寄せて言われた、「この群衆がかわいそうである。もう三日間もわたしと一緒にいるのに、何も食べるものがない。しかし、彼らを空腹のままで帰らせたくはない。恐らく途中で弱り切ってしまうであろう」。
33Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
33弟子たちは言った、「荒野の中で、こんなに大ぜいの群衆にじゅうぶん食べさせるほどたくさんのパンを、どこで手に入れましょうか」。
34Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
34イエスは弟子たちに「パンはいくつあるか」と尋ねられると、「七つあります。また小さい魚が少しあります」と答えた。
35Da bød han folket sette sig ned på jorden,
35そこでイエスは群衆に、地にすわるようにと命じ、
36og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
36七つのパンと魚とを取り、感謝してこれをさき、弟子たちにわたされ、弟子たちはこれを群衆にわけた。
37Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
37一同の者は食べて満腹した。そして残ったパンくずを集めると、七つのかごにいっぱいになった。
38Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
38食べた者は、女と子供とを除いて四千人であった。そこでイエスは群衆を解散させ、舟に乗ってマガダンの地方へ行かれた。
39Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
39そこでイエスは群衆を解散させ、舟に乗ってマガダンの地方へ行かれた。