1En sang, en salme av David.
1神よ、わが心は定まりました。わが心は定まりました。わたしは歌い、かつほめたたえます。わが魂よ、さめよ。
2Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}
2立琴よ、琴よ、さめよ。わたしはしののめを呼びさまします。
3Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
3主よ、わたしはもろもろの民の中であなたに感謝し、もろもろの国の中であなたをほめたたえます。
4Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
4あなたのいつくしみは大きく、天にまでおよびあなたのまことは雲にまで及ぶ。
5For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
5神よ、みずからを天よりも高くし、みさかえを全地の上にあげてください。
6Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
6あなたの愛される者が助けを得るために、右のみ手をもって救をほどこし、わたしに答えてください。
7Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
7神はその聖所で言われた、「わたしは大いなる喜びをもってシケムを分かち、スコテの谷を分かち与えよう。
8Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
8ギレアデはわたしのもの、マナセもわたしのものである。エフライムはわたしのかぶと、ユダはわたしのつえである。
9Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
9モアブはわたしの足だらい、エドムにはわたしのくつを投げる。ペリシテについては、かちどきをあげる」。
10Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
10だれがわたしを堅固な町に至らせるであろうか。だれがわたしをエドムに導くであろうか。
11Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
11神よ、あなたはわれらを捨てられたではありませんか。神よ、あなたはわれらの軍勢と共に出て行かれません。
12Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
12われらに助けを与えて、あだにむかわせてください。人の助けはむなしいからです。われらは神によって勇ましく働きます。われらのあだを踏みにじる者は神だからです。
13Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
13われらは神によって勇ましく働きます。われらのあだを踏みにじる者は神だからです。
14Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.