1En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
1今イスラエルは言え、「彼らはわたしの若い時から、ひどくわたしを悩ました。
2meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
2彼らはわたしの若い時から、ひどくわたしを悩ました。しかしわたしに勝つことができなかった。
3Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
3耕す者はわたしの背の上をたがやして、そのうねみぞを長くした」と。
4Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
4主は正しくいらせられ、悪しき者のなわを断ち切られた。
5De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
5シオンを憎む者はみな、恥を得て、退くように。
6de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
6彼らを、育たないさきに枯れる屋根の草のようにしてください。
7Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
7これを刈る者はその手に満たず、これをたばねる者はそのふところに満たない。かたわらを過ぎる者は、「主の恵みがあなたの上にあるように。われらは主のみ名によってあなたがたを祝福する」と言わない。
8Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
8かたわらを過ぎる者は、「主の恵みがあなたの上にあるように。われらは主のみ名によってあなたがたを祝福する」と言わない。