1Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
1主よ、あなたはわたしを探り、わたしを知りつくされました。
2Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
2あなたはわがすわるをも、立つをも知り、遠くからわが思いをわきまえられます。
3Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
3あなたはわが歩むをも、伏すをも探り出し、わがもろもろの道をことごとく知っておられます。
4For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
4わたしの舌に一言もないのに、主よ、あなたはことごとくそれを知られます。
5Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
5あなたは後から、前からわたしを囲み、わたしの上にみ手をおかれます。
6Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
6このような知識はあまりに不思議で、わたしには思いも及びません。これは高くて達することはできません。
7Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
7わたしはどこへ行って、あなたのみたまを離れましょうか。わたしはどこへ行って、あなたのみ前をのがれましょうか。
8Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
8わたしが天にのぼっても、あなたはそこにおられます。わたしが陰府に床を設けても、あなたはそこにおられます。
9Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
9わたしがあけぼのの翼をかって海のはてに住んでも、
10så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
10あなたのみ手はその所でわたしを導き、あなたの右のみ手はわたしをささえられます。
11Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
11「やみはわたしをおおい、わたしを囲む光は夜となれ」とわたしが言っても、
12så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
12あなたには、やみも暗くはなく、夜も昼のように輝きます。あなたには、やみも光も異なることはありません。
13For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
13あなたはわが内臓をつくり、わが母の胎内でわたしを組み立てられました。
14Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
14わたしはあなたをほめたたえます。あなたは恐るべく、くすしき方だからです。あなたのみわざはくすしく、あなたは最もよくわたしを知っておられます。
15Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
15わたしが隠れた所で造られ、地の深い所でつづり合されたとき、わたしの骨はあなたに隠れることがなかった。
16Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
16あなたの目は、まだできあがらないわたしのからだを見られた。わたしのためにつくられたわがよわいの日のまだ一日もなかったとき、その日はことごとくあなたの書にしるされた。
17Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
17神よ、あなたのもろもろのみ思いは、なんとわたしに尊いことでしょう。その全体はなんと広大なことでしょう。
18Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
18わたしがこれを数えようとすれば、その数は砂よりも多い。わたしが目ざめるとき、わたしはなおあなたと共にいます。
19Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
19神よ、どうか悪しき者を殺してください。血を流す者をわたしから離れ去らせてください。
20de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
20彼らは敵意をもってあなたをあなどり、あなたに逆らって高ぶり、悪を行う人々です。
21Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
21主よ、わたしはあなたを憎む者を憎み、あなたに逆らって起り立つ者をいとうではありませんか。
22Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
22わたしは全く彼らを憎み、彼らをわたしの敵と思います。
23Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
23神よ、どうか、わたしを探って、わが心を知り、わたしを試みて、わがもろもろの思いを知ってください。わたしに悪しき道のあるかないかを見て、わたしをとこしえの道に導いてください。
24og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
24わたしに悪しき道のあるかないかを見て、わたしをとこしえの道に導いてください。