1Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1わが力なる主よ、わたしはあなたを愛します。
2Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2主はわが岩、わが城、わたしを救う者、わが神、わが寄り頼む岩、わが盾、わが救の角、わが高きやぐらです。
3Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3わたしはほめまつるべき主に呼ばわって、わたしの敵から救われるのです。
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4死の綱は、わたしを取り巻き、滅びの大水は、わたしを襲いました。
5Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5陰府の綱は、わたしを囲み、死のわなは、わたしに立ちむかいました。
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6わたしは悩みのうちに主に呼ばわり、わが神に叫び求めました。主はその宮からわたしの声を聞かれ、主にさけぶわたしの叫びがその耳に達しました。
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7そのとき地は揺れ動き、山々の基は震い動きました。主がお怒りになったからです。
8Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8煙はその鼻から立ちのぼり、火はその口から出て焼きつくし、炭はそれによって燃えあがりました。
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9主は天をたれて下られ、暗やみがその足の下にありました。
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10主はケルブに乗って飛び、風の翼をもってかけり、
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11やみをおおいとして、自分のまわりに置き、水を含んだ暗い濃き雲をその幕屋とされました。
12Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12そのみ前の輝きから濃き雲を破って、ひょうと燃える炭とが降ってきました。
13Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13主はまた天に雷をとどろかせ、いと高き者がみ声を出されると、ひょうと燃える炭とが降ってきました。
14Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14主は矢を放って彼らを散らし、いなずまをひらめかして彼らを打ち敗られました。
15Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
15主よ、そのとき、あなたのとがめと、あなたの鼻のいぶきとによって、海の底はあらわれ、地の基があらわになったのです。
16Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16主は高い所からみ手を伸べて、わたしを捕え、大水からわたしを引きあげ、
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17わたしの強い敵と、わたしを憎む者とからわたしを助け出されました。彼らはわたしにまさって強かったからです。
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18彼らはわたしの災の日にわたしを襲いました。しかし主はわたしのささえとなられました。
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19主はわたしを広い所につれ出し、わたしを喜ばれるがゆえに、わたしを助けられました。
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20主はわたしの義にしたがってわたしに報い、わたしの手の清きにしたがってわたしに報いかえされました。
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21わたしは主の道を守り、悪意をもって、わが神を離れたことがなかったのです、
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22そのすべてのおきてはわたしの前にあって、わたしはその定めを捨てたことがなかったのです。
23For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23わたしは主の前に欠けたところがなく、自分を守って罪を犯しませんでした。
24Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24このゆえに主はわたしの義にしたがい、その目の前にわたしの手の清きにしたがってわたしに報いられました。
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25あなたはいつくしみある者には、いつくしみある者となり、欠けたところのない者には、欠けたところのない者となり、
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26清い者には、清い者となり、ひがんだ者には、ひがんだ者となられます。
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27あなたは苦しんでいる民を救われますが、高ぶる目をひくくされるのです。
28For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28あなたはわたしのともしびをともし、わが神、主はわたしのやみを照されます。
29For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29まことに、わたしはあなたによって敵軍を打ち破り、わが神によって城壁をとび越えることができます。
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30この神こそ、その道は完全であり、主の言葉は真実です。主はすべて寄り頼む者の盾です。
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31主のほかに、だれが神でしょうか。われらの神のほかに、だれが岩でしょうか。
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32神はわたしに力を帯びさせ、わたしの道を安全にされました。
33Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33神はわたしの足をめじかの足のようにされ、わたしを高い所に安全に立たせ、
34som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34わたしの手を戦いに慣らされたので、わたしの腕は青銅の弓をもひくことができます。
35som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35あなたはその救の盾をわたしに与え、あなたの右の手はわたしをささえ、あなたの助けはわたしを大いなる者とされました。
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36あなたがわたしの歩む所を広くされたので、わたしの足はすべらなかったのです。
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37わたしは敵を追って、これに追いつき、これを滅ぼしつくすまでは帰らなかったのです。
38Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38わたしが彼らを突き通したので、彼らは立ちあがることができず、わたしの足もとに倒れました。
39Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39あなたは戦いのためにわたしに力を帯びさせ、わたしに立ち向かう者らをわたしのもとに、かがませられました。
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40あなたは敵にその後をわたしに向けさせられたので、わたしは自分を憎む者を滅ぼしました。
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41彼らは助けを叫び求めたが、救う者はなく、主にむかって叫んだけれども、彼らに答えられなかったのです。
42De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42わたしは彼らを風の前のちりのように細かに砕き、ちまたの泥のように打ち捨てました。
43Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43あなたは民の争いからわたしを救い、わたしをもろもろの国民のかしらとされました。わたしの知らなかった民がわたしに仕えました。
44Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44彼らはわたしの事を聞くと、ただちにわたしに従い、異邦の人々はきて、わたしにへつらいました。
45Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45異邦の人々は打ちしおれて、その城から震えながら出てきました。
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46主は生きておられます。わが岩はほむべきかな。わが救の神はあがむべきかな。
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47神はわたしにあだを報いさせ、もろもろの民をわたしのもとに従わせ、
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48わたしの敵からわたしを救い出されました。まことに、あなたはわたしに逆らって起りたつ者の上にわたしをあげ、不法の人からわたしを救い出されました。
49som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49このゆえに主よ、わたしはもろもろの国民のなかであなたをたたえ、あなたのみ名をほめ歌います。主はその王に大いなる勝利を与え、その油そそがれた者に、ダビデとその子孫とに、とこしえにいつくしみを加えられるでしょう。
50Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50主はその王に大いなる勝利を与え、その油そそがれた者に、ダビデとその子孫とに、とこしえにいつくしみを加えられるでしょう。
51Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.