1En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
1主よ、わたしに敵する者のいかに多いことでしょう。わたしに逆らって立つ者が多く、
2Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
2「彼には神の助けがない」と、わたしについて言う者が多いのです。〔セラ
3Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}
3しかし主よ、あなたはわたしを囲む盾、わが栄え、わたしの頭を、もたげてくださるかたです。
4Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
4わたしが声をあげて主を呼ばわると、主は聖なる山からわたしに答えられる。〔セラ
5Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
5わたしはふして眠り、また目をさます。主がわたしをささえられるからだ。
6Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
6わたしを囲んで立ち構えるちよろずの民をもわたしは恐れない。
7Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
7主よ、お立ちください。わが神よ、わたしをお救いください。あなたはわたしのすべての敵のほおを打ち、悪しき者の歯を折られるのです。救は主のものです。どうかあなたの祝福があなたの民の上にありますように。〔セラ
8Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
8救は主のものです。どうかあなたの祝福があなたの民の上にありますように。〔セラ
9Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.