1En læresalme av Etan, esrahitten.
1主よ、わたしはとこしえにあなたのいつくしみを歌い、わたしの口をもってあなたのまことをよろずよに告げ知らせます。
2Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2あなたのいつくしみはとこしえに堅く立ち、あなたのまことは天のようにゆるぐことはありません。
3For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3あなたは言われました、「わたしはわたしの選んだ者と契約を結び、わたしのしもべダビデに誓った、
4[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4『わたしはあなたの子孫をとこしえに堅くし、あなたの王座を建てて、よろずよに至らせる』」。〔セラ
5Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
5主よ、もろもろの天にあなたのくすしきみわざをほめたたえさせ、聖なる者のつどいで、あなたのまことをほめたたえさせてください。
6Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6大空のうちに、だれか主と並ぶものがあるでしょうか。神の子らのうちに、だれか主のような者があるでしょうか。
7For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7主は聖なる者の会議において恐るべき神、そのまわりにあるすべての者にまさって大いなる恐るべき者です。
8en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8万軍の神、主よ、主よ、だれかあなたのように大能のある者があるでしょうか。あなたのまことは、あなたをめぐっています。
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9あなたは海の荒れるのを治め、その波の起るとき、これを静められます。
10Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10あなたはラハブを、殺された者のように打ち砕き、あなたの敵を力ある腕をもって散らされました。
11Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}
11もろもろの天はあなたのもの、地もまたあなたのもの、世界とその中にあるものとはあなたがその基をおかれたものです。
12Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12北と南はあなたがこれを造られました。タボルとヘルモンは、み名を喜び歌います。
13nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13あなたは大能の腕をもたれます。あなたの手は強く、あなたの右の手は高く、
14Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14義と公平はあなたのみくらの基、いつくしみと、まことはあなたの前に行きます。
15Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15祭の日の喜びの声を知る民はさいわいです。主よ、彼らはみ顔の光のなかを歩み、
16Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}
16ひねもす、み名によって喜び、あなたの義をほめたたえます。
17I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17あなたは彼らの力の栄光だからです。われらの角はあなたの恵みによって高くあげられるでしょう。
18For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18われらの盾は主に属し、われらの王はイスラエルの聖者に属します。
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19昔あなたは幻をもってあなたの聖徒に告げて言われました、「わたしは勇士に栄冠を授け、民の中から選ばれた者を高くあげた。
20Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}
20わたしはわがしもべダビデを得て、これにわが聖なる油をそそいだ。
21Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21わが手は常に彼と共にあり、わが腕はまた彼を強くする。
22Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22敵は彼をだますことなく、悪しき者は彼を卑しめることはない。
23Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23わたしは彼の前にもろもろのあだを打ち滅ぼし、彼を憎む者どもを打ち倒す。
24Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24わがまことと、わがいつくしみは彼と共にあり、わが名によって彼の角は高くあげられる。
25Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25わたしは彼の手を海の上におき、彼の右の手を川の上におく。
26Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26彼はわたしにむかい『あなたはわが父、わが神、わが救の岩』と呼ぶであろう。
27Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27わたしはまた彼をわがういごとし、地の王たちのうちの最も高い者とする。
28Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28わたしはとこしえに、わがいつくしみを彼のために保ち、わが契約は彼のために堅く立つ。
29Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29わたしは彼の家系をとこしえに堅く定め、その位を天の日数のようにながらえさせる。
30Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30もしその子孫がわがおきてを捨て、わがさばきに従って歩まないならば、
31Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31もし彼らがわが定めを犯し、わが戒めを守らないならば、
32dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32わたしはつえをもって彼らのとがを罰し、むちをもって彼らの不義を罰する。
33da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33しかし、わたしはわがいつくしみを彼から取り去ることなく、わがまことにそむくことはない。
34Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34わたしはわが契約を破ることなく、わがくちびるから出た言葉を変えることはない。
35jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35わたしはひとたびわが聖によって誓った。わたしはダビデに偽りを言わない。
36Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36彼の家系はとこしえに続き、彼の位は太陽のように常にわたしの前にある。
37Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37また月のようにとこしえに堅く定められ、大空の続くかぎり堅く立つ」。〔セラ
38Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
38しかしあなたは、あなたの油そそがれた者を捨ててしりぞけ、彼に対して激しく怒られました。
39Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39あなたはそのしもべとの契約を廃棄し、彼の冠を地になげうって、けがされました。
40Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40あなたはその城壁をことごとくこわし、そのとりでを荒れすたれさせられました。
41Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41そこを通り過ぎる者は皆彼をかすめ、彼はその隣り人のあざけりとなりました。
42Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42あなたは彼のあだの右の手を高くあげ、そのもろもろの敵を喜ばせられました。
43Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43まことに、あなたは彼のつるぎの刃をかえして、彼を戦いに立たせられなかったのです。
44Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44あなたは彼の手から王のつえを取り去り、その王座を地に投げすてられました。
45Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45あなたは彼の若き日をちぢめ、恥をもって彼をおおわれました。〔セラ
46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
46主よ、いつまでなのですか。とこしえにお隠れになるのですか。あなたの怒りはいつまで火のように燃えるのですか。
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47主よ、人のいのちの、いかに短く、すべての人の子を、いかにはかなく造られたかを、みこころにとめてください。
48Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48だれか生きて死を見ず、その魂を陰府の力から救いうるものがあるでしょうか。〔セラ
49Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
49主よ、あなたがまことをもってダビデに誓われた昔のいつくしみはどこにありますか。
50Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50主よ、あなたのしもべがうけるはずかしめをみこころにとめてください。主よ、あなたのもろもろの敵はわたしをそしり、あなたの油そそがれた者の足跡をそしります。わたしはもろもろの民のそしりをわたしのふところにいだいているのです。主はとこしえにほむべきかな。アァメン、アァメン。
51Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51主はとこしえにほむべきかな。アァメン、アァメン。
52at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
53Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.