1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
1さあ、われらは主にむかって歌い、われらの救の岩にむかって喜ばしい声をあげよう。
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
2われらは感謝をもって、み前に行き、主にむかい、さんびの歌をもって、喜ばしい声をあげよう。
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
3主は大いなる神、すべての神にまさって大いなる王だからである。
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
4地の深い所は主のみ手にあり、山々の頂もまた主のものである。
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
5海は主のもの、主はこれを造られた。またそのみ手はかわいた地を造られた。
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
6さあ、われらは拝み、ひれ伏し、われらの造り主、主のみ前にひざまずこう。
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
7主はわれらの神であり、われらはその牧の民、そのみ手の羊である。どうか、あなたがたは、きょう、そのみ声を聞くように。
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
8あなたがたは、メリバにいた時のように、また荒野のマッサにいた日のように、心をかたくなにしてはならない。
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
9あの時、あなたがたの先祖たちはわたしのわざを見たにもかかわらず、わたしを試み、わたしをためした。
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
10わたしは四十年の間、その代をきらって言った、「彼らは心の誤っている民であって、わたしの道を知らない」と。それゆえ、わたしは憤って、彼らはわが安息に入ることができないと誓った。
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.
11それゆえ、わたしは憤って、彼らはわが安息に入ることができないと誓った。