Norwegian

Lithuanian

Psalms

118

1Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!
1Dėkokite Viešpačiui, nes Jis geras, nes Jo gailestingumas amžinas.
2Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
2Tegul Izraelis sako: “Jo gailestingumas amžinas”.
3Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
3Tegul Aarono namai sako: “Jo gailestingumas amžinas”.
4De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
4Visi, kas Viešpaties bijo, tesako: “Jo gailestingumas amžinas”.
5Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
5Sielvarte Viešpaties šaukiausi. Viešpats išklausė ir išlaisvino mane.
6Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
6Viešpats yra už mane­ko man bijoti? Ką gali padaryti man žmogus?
7Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.
7Viešpats yra tarp tų, kurie man padeda, todėl aš matysiu sugėdintus savo priešus.
8Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
8Geriau pasitikėti Viešpačiu, negu sudėti viltis į žmones.
9Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
9Geriau pasitikėti Viešpačiu, negu sudėti viltis į kunigaikščius.
10Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
10Visos tautos apgulė mane, bet Viešpaties vardu juos nugalėsiu.
11De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
11Jie iš visų pusių apgulė mane, tačiau Viešpaties vardu juos nugalėsiu.
12De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
12Apspito jie mane kaip bitės, jie sudegs kaip erškėtis ugnyje, nes Viešpaties vardu juos nugalėsiu.
13Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig. / {* min fiende.}
13Tu stūmei mane, kad parpulčiau, bet man padėjo Viešpats.
14Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
14Mano stiprybė ir giesmė yra Viešpats, Jis­mano išgelbėjimas.
15Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.
15Džiaugsmo ir išgelbėjimo šauksmas teisiųjų palapinėse. Viešpaties dešinė pergalę teikia.
16Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.
16Viešpaties dešinė aukštai pakelta, Viešpaties dešinė pergalę teikia.
17Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.
17Aš nemirsiu, bet gyvensiu ir skelbsiu Viešpaties darbus.
18Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.
18Nors Viešpats mane griežtai baudė, bet mirčiai neatidavė.
19Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.
19Atverkite man teisumo vartus! Įžengęs pro juos girsiu Viešpatį.
20Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.
20Tai Viešpaties vartai, pro kuriuos įeis teisieji.
21Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.
21Šlovinsiu Tave, nes išklausei mane ir tapai mano išgelbėjimu.
22Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.
22Akmuo, kurį statytojai atmetė, tapo kertiniu akmeniu.
23Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.
23Tai Viešpats padarė, ir mūsų akims tai nuostabą kelia.
24Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!
24Šitą dieną Viešpats padarė; džiūgaukime ir linksminkimės šiandien.
25Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
25Viešpatie, gelbėk mane! Viešpatie, leisk man klestėti!
26Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
26Palaimintas, kuris ateina Viešpaties vardu. Mes laiminame jus iš Viešpaties namų.
27Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
27Dievas yra Viešpats ir Jis mus apšvietė. Suriškite auką virvėmis ir eikite ligi aukuro.
28Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.
28Tu esi mano Dievas, aš šlovinsiu Tave; Tu esi mano Dievas, aš aukštinsiu Tave.
29Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
29Dėkokite Viešpačiui, nes Jis geras, nes Jo gailestingumas amžinas!