Norwegian

Lithuanian

Psalms

66

1Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
1Džiaugsmingai šauk Dievui, visa žeme!
2Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris!
2Giedokite apie Jo vardo garbę, šlovinkite ir girkite Jį.
3Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig.
3Sakykite Dievui: “Kokie didingi Tavo darbai! Dėl didelės Tavo galios lenkiasi Tau priešai.
4All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
4Visa žemė tegarbina Tave, tegieda Tau ir tegarsina Tavo vardą!”
5Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn.
5Ateikite ir matykite Dievo darbus! Jis baisių dalykų padarė tarp žmonių!
6Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham.
6Jis pavertė jūrą sausuma, per upę pėsčius pervedė. Tad džiaukimės Juo!
7Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela.
7Jis viešpatauja savo galybe per amžius. Jo akys stebi tautas­ maištininkai tegul nesididžiuoja!
8I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst,
8Laiminkite, tautos, mūsų Dievą, tebūna girdimas Jo gyriaus garsas.
9han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle!
9Jis mūsų gyvybę išlaiko, neleidžia suklupti mūsų kojai.
10For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv.
10Tu ištyrei mus, Dieve, apvalei mus ugnimi kaip sidabrą.
11Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender.
11Tu įvedei mus į spąstus, uždėjai sunkią naštą mums ant strėnų.
12Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse.
12Tu leidai žmonėms joti mums per galvas. Mes turėjome eiti per ugnį ir vandenį. Bet Tu išvedei mus į laisvę.
13Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt,
13Su aukomis į Tavo namus aš įeisiu ir ištesėsiu savo įžadus,
14det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød.
14kuriuos ištarė mano lūpos ir varge burna pažadėjo.
15Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela.
15Aukosiu Tau riebias deginamąsias aukas, avinų taukus deginsiu, paruošiu jaučius ir ožius.
16Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel.
16Ateikite, klausykite visi, kurie bijote Dievo, papasakosiu, ką Jis padarė mano sielai.
17Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge.
17Jo šaukiausi savo burna, aukštinau Jį savo liežuviu.
18Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre.
18Jei nedorai elgtis būčiau ketinęs širdyje, tai Viešpats nebūtų išklausęs.
19Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop.
19Bet Dievas tikrai išklausė, Jis priėmė manąją maldą.
20Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig!
20Palaimintas Dievas, kuris neatmetė mano maldos ir neatitolino nuo manęs savo gailestingumo.