1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
1Klausykis, Izraelio ganytojau, kuris vedi Juozapą kaip avis! Kuris gyveni tarp cherubų, suspindėk.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2Pažadink savo jėgą ties Efraimu, Benjaminu ir Manasu, ateik ir išgelbėk mus!
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3Dieve, prikelk mus, apšviesk mus savo veidu, tai būsime išgelbėti.
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4Kareivijų Viešpatie, ar ilgai pyksi, kai Tavo tauta meldžiasi!
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5Tu valgydini ją verksmo duona ir ašaromis gausiai girdai.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6Tu leidi mūsų kaimynams vaidytis dėl mūsų. Mūsų priešai tyčiojasi iš mūsų.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7Kareivijų Dieve, prikelk mus, apšviesk mus savo veidu, tai būsime išgelbėti.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8Tu atnešei vynmedį iš Egipto, išvarei pagonis ir jį čia įsodinai.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9Tu paruošei jam dirvą, jis įleido šaknis ir išsiplėtė krašte.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10Jo šešėlis dengė kalnuotąją šalį, jo šakos kaip Dievo kedrai.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11Jis išleido šakas ligi jūros ir atžalas iki upės.
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12Kodėl jo aptvarus nugriovei, kad praeiviai skintų jo uogas?
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13Girių šernas niokoja jį, laukiniai žvėrys ganosi jame.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14Kareivijų Dieve, sugrįžk! Pažvelk iš dangaus, pamokyk ir aplankyk šitą vynmedį,
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15kurį pasodino dešinė Tavo, atžalą, kurią Tu dėl savęs sustiprinai.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16Tie, kurie sudegino jį ugnimi ir nukirto, Tavo veidui sudraudus, težūna!
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17Tegu Tavo ranka būna ant Tavo dešinėje sėdinčio vyro, žmogaus sūnaus, kurį pats užauginai.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18Mes nebeatsitrauksime nuo Tavęs. Atgaivink mus, ir mes šauksimės Tavo vardo.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19Kareivijų Viešpatie, atgaivink mus, apšviesk mus savo veidu, tai būsime išgelbėti.
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!