1Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme.
1Viešpatie, Tu buvai palankus savo kraštui, išlaisvinai Jokūbą.
2Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre.
2Tu atleidai savo tautos kaltę, uždengei jos nusidėjimą.
3Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela.
3Tu sulaikei savo pyktį, nukreipei savo rūstybės įkarštį.
4Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om.
4Atgaivink mus, Dieve, mūsų gelbėtojau, tepaliauja Tavo rūstybė!
5Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet!
5Nejaugi amžinai pyksi ant mūsų, rūstausi per kartų kartas!
6Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
6Argi vėl mūsų neatgaivinsi, kad džiaugtumėmės Tavimi?
7Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig?
7Viešpatie, parodyk mums savo gailestingumą, suteik išgelbėjimą!
8Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse!
8Klausysiuos, ką kalba Viešpats Dievas! Jis juk skelbia taiką savo tautai ir šventiesiems; tenesigręžia jie į kvailystę.
9Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.
9Tikrai, Jo išgelbėjimas arti tiems, kurie Jo bijo, Jo šlovė gyvena tarp mūsų.
10Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land.
10Gailestingumas ir tiesa susitiko, teisumas ir taika pasibučiavo.
11Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre.
11Tiesa žels iš žemės, ir teisumas žvelgs iš dangaus.
12Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen.
12Gausiai gėrybių duos Viešpats, ir žemė bus derlinga.
13Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde.
13Teisumas eis pirma Jo ir nukreips mus į Jo kelią.
14Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor.