¹Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.

¹¶ Na kotahi tonu te reo o te whenua katoa, rite tonu ano nga korero.

²Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.

²A, i a ratou e haere ana whaka te rawhiti, na ka kite ratou i tetahi mania i te whenua o Hinara; a noho ana ratou i reira.

³Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.

³Na ka mea ratou ki tona hoa, ki tona hoa, Tena, tatou ka hanga pereki, me ata tahu marire ano hoki. Na ka meinga e ratou he pereki hei kohatu, he uku hoki ta ratou moata.

⁴Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!

⁴Na ka mea ratou, Tena, tatou ka hanga i tetahi pa me tetahi pourewa, a kia tutuki a runga ki te rangi, kia whai ingoa ai tatou; kei marara noa atu tatou ki te mata o te whenua katoa.

⁵Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.

⁵¶ Na ka heke iho a Ihowa kia kite i te pa me te pourewa, i hanga nei e nga tama a te tangata.

⁶Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.

⁶A ka mea a Ihowa, Nana, kotahi tonu te iwi nei, kotahi ano hoki to ratou reo; a ka timataia nei tenei mahi e ratou: e kore ano ratou e taea te pupuri mai i tetahi mea, e whakaaro ana ratou kia mahia.

⁷La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!

⁷Tena, tatou ka heke atu, ka whakapoauau i o ratou reo i reira, kia kore ai ratou e matau, ia tangata, ia tangata ki te reo o tona hoa.

⁸Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.

⁸Na whakamararatia atu ana ratou i reira e Ihowa ki runga ki te mata o te whenua katoa: a mahue ake i a ratou te hanga i te pa.

⁹Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

⁹Na kona i huaina ai to reira ingoa ko Papera; no te mea i whakapoauautia e Ihowa i reira te reo o te whenua katoa: no reira ano hoki te whakamararatanga a Ihowa i a ratou ki te mata o te whenua katoa.

¹⁰Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.

¹⁰¶ Ko nga whakatupuranga enei o Hema: ka kotahi rau nga tau o Hema, na ka whanau a Arapahata i te rua o nga tau i muri i te waipuke:

¹¹Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.

¹¹A e rima rau nga tau i ora ai a Hema i muri i te whanautanga o Arapahata, a ka whanau ana tama me ana tamahine.

¹²Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.

¹²A ka toru tekau ma rima nga tau i ora ai a Arapahata, na ka whanau a Haraha:

¹³Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹³A e wha rau e toru nga tau i ora ai a Arapahata i muri i te whanautanga o Haraha, ka whanau ana tama me ana tamahine.

¹⁴Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

¹⁴A ka toru tekau nga tau i ora ai a Haraha, na ka whanau a Epere:

¹⁵Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

¹⁵A e wha rau e toru nga tau o Haraha i muri i te whanautanga o Epere, ka whanau ana tama me ana tamahine.

¹⁶Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.

¹⁶A e toru tekau ma wha nga tau i ora ai a Epere, ka whanau a Pereke:

¹⁷Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

¹⁷E wha rau e toru tekau nga tau i ora ai a Epere i muri i te whanautanga o Pereke, a ka whanau ana tama me ana tamahine.

¹⁸Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

¹⁸A ka toru tekau nga tau o Pereke, ka whanau a Reu:

¹⁹Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

¹⁹A e rua rau e iwa nga tau i ora ai a Pereke i muri i te whanautanga o Reu, ka whanau ana tama me ana tamahine.

²⁰Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.

²⁰A ka toru tekau ma rua nga tau o Reu, na ka whanau a Heruka:

²¹Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.

²¹A e rua rau ma whitu nga tau i ora ai a Reu i muri i te whanautanga o Heruka, ka whanau ana tama me ana tamahine.

²²Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.

²²A ka toru tekau nga tau o Heruka, na ka whanau a Nahora:

²³Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.

²³A e rua rau nga tau i ora ai a Heruka i muri i te whanautanga o Nahora, ka whanau ana tama me ana tamahine.

²⁴Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.

²⁴A e rua tekau ma iwa nga tau i ora ai a Nahora, na ka whanau a Teraha:

²⁵Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

²⁵A kotahi rau kotahi tekau ma iwa nga tau i ora ai a Nahora i muri i te whanautanga o Teraha, a ka whanau ana tama me ana tamahine.

²⁶Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.

²⁶A ka whitu tekau nga tau i ora ai a Teraha, na ka whanau a Aperama, a Nahora, ratou ko Harana.

²⁷Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.

²⁷¶ Na, ko nga whakatupuranga enei o Teraha: na Teraha ko Aperama, ko Nahora, ratou ko Harana; na Harana ko Rota.

²⁸Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.

²⁸A i mate a Harana i te oranga ano o tona papa o Teraha i te whenua i whanau ai ia, i Uru o nga Karari.

²⁹Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.

²⁹Na ka tango a Aperama raua ko Nahora i etahi wahine ma raua: ko te ingoa o te wahine a Aperama ko Harai, ko te ingoa o te wahine a Nahora ko Mireka tamahine a Harana, papa o Mireka, papa ano hoki o Iheka.

³⁰Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.

³⁰A he pakoko a Harai; kahore ana tamariki.

³¹Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.

³¹Na ka tango a Teraha i a Aperama i tana tama, raua ko Rota tama a Harana, ko te tama a tana tama, ratou ko tana hunaonga, ko Harai wahine a tana tama a Aperama; a whakatika tahi ana ratou i Uru o nga Karari, haere ana ki te whenua o Kanaana; na ka tae ki Harana, a noho ana i reira.

³²Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.

³²A ko nga ra o Teraha e rua rau ma rima tau: na ka mate a Teraha ki Harana.