¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹¶ I korero ano a Erihu, i mea,

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

²Ki tou whakaaro he tika tenei mau, e mea ana ranei koe, Nui atu toku tika i to te Atua?

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

³I mea ai koe, He aha te rawa ki a koe? a, He aha te painga ki ahau, hira ake i te painga me i hara ahau?

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁴Maku e whakahoki he kupu ki a koe, ki a koutou ko ou hoa.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁵Kia matatau atu tau titiro ki nga rangi; matakitakina atu hoki nga kapua e tiketike ake na i a koe.

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁶Mehemea kua hara koe, ka ahatia ia e tau mahi? A ki te whakanuia au mahi tutu, e aha ana ranei koe ki a ia?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁷Ki te mea he tika tou, ko te aha e hoatu ana e koe ki a ia? Ko te aha ranei a tou ringa e riro ana i a ia?

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁸Ka mamae pea tetahi tangata pena i a koe na i tou kino; ka whai painga pea ki tetahi tama a te tangata tou tika.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

⁹¶ He maha no nga tukinotanga i tangi ai ratou; na te ringaringa o te hunga nui i aue ai ratou kia awhinatia.

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹⁰Kahore ia tetahi e mea ana, Kei hea toku Kaihanga, te Atua, e homai nei i nga waiata i te po?

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹¹E nui atu nei tana whakaako ki a tatou i tana ki nga kararehe o te whenua, nana hoki i nui ai o tatou mahara i o nga manu o te rangi?

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹²Karanga ana ratou i reira, heoi kahore he kupu e whakahokia mai, he mea na te whakapehapeha o te hunga kino.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹³He pono e kore te tekateka noa e whakarangona mai e te Atua, e kore ano hoki e tirohia mai e te Kaha Rawa.

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁴¶ Ka iti rawa iho ki te mea koe, kahore koe e kite i a ia, kei tona aroaro te whakarite whakawa; na ka tatari koe ki a ia!

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁵Na, kihai nei ia i tae mai i runga i tona riri, kihai ano hoki i aro nui mai ki te whakamanamana;

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.

¹⁶Koia i puaki ai te mangai o Hopa, he mea horihori kau nei; kahore he matauranga o nga kupu e whakamahatia nei e ia.