¹Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

¹¶ Katahi a Ihowa ka whakahoki kupu ki a Hopa i roto i te tukauati, a ka mea,

²Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

²Ko wai tenei e whakapouri nei i nga whakaaro ki nga kupu kahore ona matauranga?

³Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

³Tena ra, whitikiria tou hope, whakatane; ka ui hoki ahau ki a koe, a mau e whakaatu mai ki ahau.

⁴Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁴¶ I hea koia koe i ahau e whakatakoto ana i te turanga o te whenua? Whakaaturia mai, ki te mea e mohio ana koe ki te whakaaro.

⁵Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

⁵Na wai i whakarite ona ruri? ki te mea e mohio ana koe: na wai hoki i whakamaro te aho ki runga?

⁶Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

⁶I whakaukia ona turanga ki runga ki te aha? Na wai hoki i whakatakoto tona kohatu kokonga;

⁷mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁷I te mea i waiata ngatahi nga whetu o te ata, a i hamama nga tama katoa a te Atua i te koa?

⁸Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

⁸Na wai hoki i tutaki te moana ki te tatau, i a ia e puta mai ana, me te mea e whanau mai ana i roto i te kopu?

⁹da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

⁹I ahau ra i mea ai i te kapua hei kakahu mona, i te pouri kerekere hei takai mona.

¹⁰og merket av en grense for det og satte bom og dører

¹⁰A whakapuakina ana e ahau taku tikanga mona, mea rawa ki nga tutaki, ki nga tatau,

¹¹og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

¹¹Me taku ki atu ano, Ka taea mai e koe a konei, kati; hei konei ou ngaru whakakake mau ai?

¹²Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

¹²¶ Ko koe koia, i ou ra nei, te kaiwhakahau i te ata; nau ranei te puaotanga i mohio ai ki tona wahi;

¹³forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

¹³Kia rurukutia e ia nga pito o te whenua, a ruperupea ake nga tangata kikino i roto?

¹⁴Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

¹⁴Kua whiti ke, kua pera ano me te paru i te hiri: tu ake ana nga mea katoa ano he kakahu:

¹⁵og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

¹⁵A e kaiponuhia ana to ratou marama ki te hunga kino, whati iho te ringa whakakake.

¹⁶Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

¹⁶Kua tae atu ranei koe ki nga matapuna o te moana? Kua whakatakina haeretia ranei e koe te rire?

¹⁷Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

¹⁷Kua whakapuaretia ranei ki a koe nga kuwaha o te mata? Kua kite ranei koe i nga kuwaha o te atarangi o te mate?

¹⁸Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

¹⁸Kua oti ranei te whakaaro e koe te whanuitanga o te whenua? Korero mai, ki te mea e mohiotia katoatia ana e koe.

¹⁹Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

¹⁹Kei hea te ara ki te nohoanga o te marama? Te pouri hoki, kei hea tona wahi?

²⁰så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

²⁰Kia kawea atu ai e koe ki tona rohe, a mohio iho koe ki nga huarahi ki tona whare?

²¹Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

²¹I mohio pea koe no te mea i whanau koe i taua wa, a he maha ou ra!

²²Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

²²Kua tomo ranei koe ki nga takotoranga o te hukarere, kua kite ranei koe i nga takotoranga o te whatu,

²³som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

²³I aku i rongoa ai mo te wa o te he, mo te ra o te tatauranga, o te pakanga?

²⁴Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

²⁴Tena koa, te ara i marara atu ai te marama, i pakaru atu ai te marangai ki runga ki te whenua?

²⁵Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

²⁵¶ Na wai i wehe he awa mo te waipuke, he ara mo te uira o te whatitiri;

²⁶for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

²⁶Kia ua ai ki te whenua, ki te wahi kahore nei he tangata; ki te koraha, kahore nei o reira tangata;

²⁷for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

²⁷Hei whakamakona i te tuhea, i te ururua; hei mea kia pariri te tupu o te otaota hou?

²⁸Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

²⁸He matua tane ano ranei to te ua? I whanau ranei i a wai nga pata o te tomairangi?

²⁹Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

²⁹I puta mai i roto i to wai kopu te huka tio? Ko te huka o te rangi, he whanau tena na wai?

³⁰Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

³⁰Me te mea he kohatu e huna ana i te wai; a whakatotoka ana te mata o te rire.

³¹Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

³¹E taea ranei e koe te here te huihui o Matariki, e wewete ranei nga here o Tautoru?

³²Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

³²E taea ranei e koe te arahi mai te Mataroto i tona wa, te taki mai ranei a Aketura ratou ko tana ropu?

³³Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

³³E mohio ana ranei koe ki nga tikanga o te rangi? Mau ranei e whai mana ai ki runga ki te whenua?

³⁴Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

³⁴E ara ranei i a koe tou reo ki nga kapua, kia nui ai nga wai hei taupoki i a koe?

³⁵Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

³⁵E taea ranei e koe nga uira te unga atu, e haere ai ratou, me ta ratou ki ano ki a koe, Tenei matou?

³⁶Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

³⁶Na wai i whakanoho nga whakaaro nunui ki nga wahi o roto? Na wai i homai nga mahara ki te ngakau?

³⁷Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

³⁷Ko wai te mea whakaaro nui hei tatau i nga kapua? Ko wai hei tahoro i nga ipu o te rangi?

³⁸når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

³⁸Ina ka papatupu te puehu ano he mea whakarewa, a ka piri nga pokuru ki a ratou ano?

³⁹Mau ranei e hopu he kai ma te raiona? Mau e nui ai he oranga mo nga kuao raiona,

⁴⁰Ina tapapa iho ratou i o ratou nohoanga, ina noho i te piringa whanga ai?

⁴¹Na wai i rite ai tana kai ma te raweni, ina tangi ana pi ki te Atua, ina kopikopiko ratou i te kore kai?