¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

¹¶ Whakapaingia a Ihowa, e toku wairua. E Ihowa, e toku Atua, he nui rawa koe; he honore, he kororia ou kakahu.

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

²E roropi nei i te marama ki a koe ano he kakahu, e hora nei i nga rangi ano he kakahu tauarai.

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

³E whakanoho nei i nga kurupae o ona ruma ki nga wai: e mea nei i nga kapua hei hariata mona: e haere nei i runga i nga pakau o te hau.

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁴E mea nei i nga hau hei karere mana, i te mura ahi hei kaimahi mana.

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁵Nana nei i whakatu te whenua ki runga ki ona turanga, kei nekenekehia ake ake.

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁶Nau ano i hipoki ki te rire hei kakahu: tu ana nga wai i runga i nga maunga.

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁷Rere ana ratou i tau riri: tahuti tonu atu i te reo o tau whatitiri;

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁸Puke ake ana ra nga maunga, heke iho ana ma nga whawharua ki te wahi i whakaritea e koe mo ratou.

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

⁹Kua whakatakotoria e koe he rohe kei koni mai ratou, kei hoki mai hei taupoki mo te whenua.

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹⁰¶ Nana i tono nga puna ki roto ki nga awaawa, e rere nei i waenga o nga puke.

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹¹Hei wai mo nga kirehe katoa o te parae: na noa te matewai o nga kaihe mohoao.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹²Kei reira nga nohoanga o nga manu o te rangi, e korihi nei i roto i nga manga.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹³He mea whakamakuku nana nga puke i ona ruma: ka makona te whenua i nga hua o au mahi.

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁴Ko ia hei whakatupu i te tarutaru ma te kararehe, i te otaota hei mea ma te tangata; kia whakaputaina ake ai he taro i te whenua;

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁵He waina hei whakahari i te ngakau o te tangata, he hinu e piata ai tona mata, me te taro hei whakakaha i te ngakau o te tangata.

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁶Ki tonu i te wai nga rakau a Ihowa, nga hita o Repanona i whakatokia e ia.

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁷Hanga ake e nga manu he ohanga ki reira: te taaka, ko nga kauri tona whare.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁸Hei piringa nga puke tiketike mo nga koati mohoao: nga kohatu mo nga rapeti.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

¹⁹¶ I hanga e ia te marama hei tohu taima: e matau ana te ra ki tona torengitanga.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²⁰Ko koe hei whakapouri, a kua po: na ngoki mai ana nga kirehe katoa o te ngahere.

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²¹Ko nga kuao raiona ngengere ana ratou, he mea kai, he rapu kai ma ratou i te Atua.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²²Ko te putanga mai o te ra ka poto atu ratou, takoto ana i o ratou kuhunga.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²³Ko te tangata ka haere ki ana hanga, ki tana mahi, a ahiahi noa.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁴Ano te tini o au mahi, e Ihowa! he mohio rawa tau mahi i aua mea katoa; ki tonu te whenua i au taonga.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁵Kei ko ra ko te moana, tona nui tuauriuri: kei reira nga mea ngokingoki e kore e taea te tatau, nga kirehe hoki, ana nonohi, ana nunui.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

²⁶Kei reira nga kaipuke e teretere ana: kei reira taua rewiatana i hanga e koe hei takaro ki reira.

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁷E tatari katoa ana enei ki a koe, kia hoatu e koe te kai ma ratou i te wa e tika ai.

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁸Ko tau e hoatu ai ma ratou, kohikohia ana e ratou: te wherahanga o tou ringa, makona tonu ratou i te pai.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

²⁹Ko te hunanga o tou mata, pororaru ana ratou: ka kapohia e koe to ratou manawa, ka marere ratou, a ka hoki ano ki to ratou puehu.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³⁰Ko tau tononga mai i tou wairua, kua hanga ratou; a whakahoutia ana e koe te mata o te whenua.

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³¹¶ Kia whai kororia a Ihowa ake ake, kia hari a Ihowa ki ana mahi:

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³²Tana tirohanga iho ki te whenua, ru ana: kua pa ki nga puke, na pongere ana.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³³Ka waiata ahau ki a Ihowa i ahau e ora ana: ka himene ki toku Atua i ahau ano i te ao nei.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁴Kia reka toku whakaaronga ki a ia, ka hari ahau ki a Ihowa.

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}

³⁵Kia moti nga tangata hara i runga i te whenua, ko te hunga kino kia poto katoa atu. Whakapaingia a Ihowa, e toku wairua. Whakamoemititia a Ihowa.