¹Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹¶ Whakawhetai ki a Ihowa, karanga atu ki tona ingoa: whakapuakina ana mahi ki waenganui o nga iwi.

²Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

²Waiata ki a ia, himene ki a ia: korerotia ana mahi whakamiharo katoa.

³Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

³Whakamanamana ki tona ingoa tapu: kia hari te ngakau o te hunga e rapu ana i a Ihowa.

⁴Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

⁴Rapua a Ihowa me tona kaha: rapua tonutia tona mata, ake ake.

⁵Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

⁵Maharatia ana mahi whakamiharo i mahia e ia; ana merekara me nga whakaritenga a tona mangai,

⁶I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

⁶E nga uri o Aperahama, o tana pononga, e nga tama a Hakopa, e ana i whiriwhiri ai.

⁷Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

⁷Ko Ihowa ia, ko to tatou Atua; kei te whenua katoa ana whakaritenga.

⁸Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

⁸¶ Mahara tonu ia ki tana kawenata ake ake, ki te kupu i kiia iho e ia ki te mano o nga whakatupuranga.

⁹den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

⁹Ki tana i whakarite ai ki a Aperahama, ki tana oati hoki ki a Ihaka;

¹⁰og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

¹⁰A whakapumautia iho e ia hei tikanga ki a Hakopa, hei kawenata mau tonu ki a Iharaira.

¹¹idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

¹¹I a ia ra i mea, Ka hoatu e ahau ki a koe te whenua o Kanaana hei wahi pumau mo koutou.

¹²Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

¹²I te mea he hunga torutoru ratou: ae ra, he iti rawa, he manene ano ki reira.

¹³og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

¹³I a ratou e haereere ana i tenei iwi ki tera atu iwi, i tetahi rangatiratanga ki tetahi iwi ke;

¹⁴tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

¹⁴Kihai ratou i tukua e ia kia tukinotia e te tangata: he whakaaro ano ki a ratou i riria ai e ia nga kingi.

¹⁵Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

¹⁵I mea ia, Kei pa ki aku i whakawahi ai: kei kino ki aku poropiti.

¹⁶Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}

¹⁶I karangatia e ia te matekai ki te whenua: whati katoa i a ia te tokotoko, ara te taro.

¹⁷Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

¹⁷I tonoa e ia he tangata i mua i a ratou; i hokona a Hohepa hei pononga:

¹⁸De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}

¹⁸I whakamamaetia ona waewae ki te mekameka: takoto ana ia i te rino;

¹⁹inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

¹⁹A puta noa tana kupu: whakamatautauria ana ia e te kupu a Ihowa.

²⁰Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

²⁰I tono te kingi, a wetekina ana ia; ara te kingi o nga iwi, a tukua ana ia.

²¹Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

²¹A meinga ana ia e ia hei ariki mo tona whare, hei rangatira mo ona taonga katoa;

²²forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

²²Hei herehere i ana rangatira ua pai ia, hei ako i ana kaumatua ki te whakaaro.

²³Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

²³I haere mai ano a Iharaira ki Ihipa: a noho ana a Hakopa ki te whenua o Hama.

²⁴Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}

²⁴Na ka tino whakanuia e ia tana iwi: a ka meinga ratou kia kaha ake i o ratou hoariri.

²⁵Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

²⁵¶ I whakakoarotia e ia to ratou ngakau kia kino ki tana iwi, kia mahi lhianga ki ana pononga.

²⁶Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

²⁶I tonoa e ia a Mohi, tana pononga, raua ko Arona, ko tana i whiriwhiri ai.

²⁷De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

²⁷Whakaputaina ana e raua ana tohu i waenganui i a ratou, he merekara i te whenua o Hama.

²⁸Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

²⁸I tukua e ia te pouri, a kua pouri: kihai ano ratou i whakakeke ki ana kupu.

²⁹Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

²⁹I whakaputaia ketia e ia o ratou wai hei toto; a mate ake i a ia a ratou ngohi.

³⁰Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

³⁰I whakangahue ake to ratou whenua i te poroka, i roto i nga whare moenga o o ratou kingi.

³¹Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

³¹I whai kupu ia, a puta ana mai nga pokai namu: me te kutu i o ratou kainga.

³²Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

³²I tukua iho e ia ki a ratou te whatu hei ua, me te ahi mura ki to ratou whenua.

³³og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

³³I pakia ano e ia a ratou waina me a ratou piki; a whatiwhatiia ana e ia nga rakau o o ratou kainga.

³⁴Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}

³⁴I korero ia, a puta ana mai te mawhitiwhiti me te moka, te taea te tatau.

³⁵og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

³⁵A kainga katoatia ana nga otaota o to ratou whenua; pau ake nga hua o to ratou oneone.

³⁶Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

³⁶I whakamatea katoatia ano hoki e ia nga matamua o to ratou whenua, te muanga o to ratou kaha.

³⁷Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

³⁷A whakaputaina mai ana ratou e ia, me te hiriwa, me te koura, kahore hoki he mea tuoi i roto i ana iwi.

³⁸Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

³⁸Na hari ana a Ihipa i to ratou haerenga; i mau hoki to ratou wehi ki a ratou.

³⁹Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

³⁹I horahia e ia te kapua hei hipoki, me te ahi hei whakamarama i te po.

⁴⁰De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

⁴⁰I inoi ratou, a homai ana e ia te koitareke; a ka makona ratou i te taro o te rangi.

⁴¹Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

⁴¹I wahia e ia te kohatu, a ka pakaru mai nga wai: rere ana i nga wahi maroke, koia ano kei te awa.

⁴²For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

⁴²I mahara hoki ia ki tana kuputapu, ki a Aperahama ano, ki tana pononga.

⁴³og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

⁴³A whakaputaina mai ana e ia tana iwi i runga i te hari, ana i whiriwhiri ai i runga i te koa.

⁴⁴og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

⁴⁴A homai ana e ia ki a ratou nga whenua o nga tauiwi: a riro ana i a ratou nga mauiuitanga o te iwi;

⁴⁵forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

⁴⁵Kia puritia ai e ratou ana tikanga, kia mau ai ki ana ture. Whakamoemititia a Ihowa.