¹Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

¹¶ Whakamoemititia a Ihowa. Whakawhetai ki a Ihowa; he pai hoki ia: he pumau tonu hoki tana mahi tohu.

²Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

²Me wai e korero nga mahi nunui a Ihowa: e whakakite katoa nga whakamoemiti ki a ia?

³Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

³Ka hari te hunga e mau ana ki te whakarite tika; me te kaimahi i te tika i nga wa katoa.

⁴Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

⁴Maharatia mai ahau, e Ihowa, kia rite ki tau manako ki tau iwi: tirotirohia mai ahau i runga i tau whakaoranga.

⁵så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

⁵Kia kite ai ahau i te pai o au i whiriwhiri ai: kia koa ai, koa tahi me tau iwi; kia whakamanamana tahi ai me tou kainga tupu.

⁶Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

⁶¶ Kua hara tahi matou me o matou matua, kua mahi matou i te kino, i te mea he.

⁷Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

⁷Kihai o matou matua i mohio ki au mea whakamiharo i Ihipa, kihai hoki i mahara ki te tini o au arohatanga; engari ia i whakatoi ratou ki a koe i te moana, ae, i te Moana Whero.

⁸Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

⁸Otira whakaorangia ana ratou e ia, he whakaaro ki tona ingoa, kia matauria ai tona kaha.

⁹og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

⁹I riria ano e ia te Moana Whero, a kua maroke: na arahina ana ratou e ia i nga rire, ano ko waenga koraha.

¹⁰og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

¹⁰Na whakaorangia ake ratou e ia i te ringa o te tangata i kino ki a ratou; a hokona ana ratou i roto i te ringa o te hoariri.

¹¹og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

¹¹A taupokina ana e nga wai o ratou hoariri, hore rawa tetahi morehu.

¹²Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

¹²Na whakapono ana ratou ki ana kupu: a waiata ana i te whakamoemiti ki a ia.

¹³Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

¹³¶ Hohoro tonu to ratou wareware ki ana mahi: kihai i taria e ratou tona whakaaro:

¹⁴men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

¹⁴Engari i whakaputa nui i o ratou hiahia i te tahora; whakamatautau ana ratou i te Atua i te koraha.

¹⁵Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

¹⁵Na ka hoatu e ia ta ratou i inoi ai; otira i tukua atu e ia te hiroki ki to ratou wairua.

¹⁶Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

¹⁶I hae hoki ratou ki a Mohi i te puni, ki a Arona ano, ki te tangata tapu a Ihowa.

¹⁷Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

¹⁷Ko te hamamatanga o te whenua, na horomia ana a Ratana; a taupokina iho te ropu o Apirama.

¹⁸og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

¹⁸A mura ana te ahi i to ratou ropu; wera ana i te mura te hunga kino.

¹⁹De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

¹⁹I hanga e ratou he kuao kau ki Horepa, a koropiko ana ki te whakapakoko i whakarewaina.

²⁰og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}

²⁰Koia i whitia ai e ratou to ratou kororia mo te mea i rite ki te puru kai tarutaru.

²¹De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

²¹Wareware ake i a ratou te Atua, to ratou kaiwhakaora, i mahi nei i nga mea nunui ki Ihipa.

²²undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

²²I nga mahi whakamiharo ki te whenua o Hama, i nga mea whakamataku ki te Moana Whero.

²³Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

²³Na ka mea ia, kia whakangaromia ratou, me i kaua a Mohi, tana i whiriwhiri ai, te tu ki tona aroaro i te takiwa, hei papare ake i tona riri, kei huna ratou e ia.

²⁴Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

²⁴Ae ra, i whakahawea ratou ki te whenua ahuareka; kihai ratou i whakapono ki tana kupu;

²⁵og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

²⁵Heoi amuamu ana i roto i o ratou teneti, kihai i whakarongo ki te reo o Ihowa.

²⁶Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

²⁶Na reira ka ara tona ringa ki a ratou, ki te turaki i a ratou i te koraha;

²⁷og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

²⁷Ki te turaki i o ratou uri i roto i nga iwi: ki te whakamarara i a ratou ki nga whenua.

²⁸Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}

²⁸I whakauru atu hoki ratou ki a Paarapeoro: a kai ana i nga patunga tapu ma nga mea mate.

²⁹og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

²⁹Koia i whakapataritari ai ratou i a ia ki a ratou hanga kia riri; a pakaru ana mai te mate uruta ki a ratou.

³⁰Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

³⁰Na ko te whakatikanga ake o Pinehaha, ki te whakaputa whakawa: a mutu iho te mate.

³¹og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

³¹I kiia ai ia he tika i nga whakatupuranga katoa ake ake.

³²Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

³²I whakapataritari ano ratou i a ia ki nga wai o Meripa; na hemanawa ana a Mohi mo ratou:

³³for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}

³³Na ratou hoki i whakatoi tona wairua, i he ai te kupu a ona ngutu.

³⁴De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

³⁴¶ Kihai ratou i whakangaro i nga iwi i kiia nei e Ihowa ki a ratou;

³⁵men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

³⁵Heoi uru ana ki roto ki nga tauiwi, a ako ana i a ratou mahi.

³⁶og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

³⁶I mahi hoki ratou ki a ratou whakapakoko, i mahangatia ai ratou.

³⁷og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}

³⁷Ae, i patua e ratou a ratou tama me a ratou tamahine ma nga atua maori;

³⁸og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

³⁸I whakahekea hoki te toto harakore, nga toto o a ratou tama, o a ratou tamahine, i patua nei e ratou ma nga whakapakoko o Kanaana; a poke iho te whenua i te toto.

³⁹De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

³⁹Na poke iho ratou i a ratou mahi: a puremu ana ki a ratou mahi.

⁴⁰Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

⁴⁰Koia i mura ai te riri o Ihowa ki tana iwi; a whakarihariha ana ia ki tona kainga tupu.

⁴¹Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

⁴¹A tukua ana ratou e ia ki te ringa o nga tauiwi; waiho ana te hunga i kino ki a ratou hei rangatira mo ratou.

⁴²og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

⁴²Na ka tukinotia ratou e o ratou hoariri: ka pehia ki raro i o ratou ringa.

⁴³Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

⁴³He maha ana whakaoranga i a ratou: ko ratou ia i whakatoi ki a ia i o ratou whakaaro, a whakaititia ana i ta ratou kino.

⁴⁴Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

⁴⁴Ahakoa ra, i titiro ia ki to ratou matenga, i tona rongonga i ta ratou tangi:

⁴⁵Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

⁴⁵I mahara hoki ia ki tana kawenata ki a ratou, a rite tonu ki te tini o ana mahi aroha te putanga ketanga o ona whakaaro:

⁴⁶og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

⁴⁶I meinga hoki ratou e ia kia arohaina e te hunga katoa i whakaraua atu ai ratou.

⁴⁷Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

⁴⁷Whakaorangia matou, e Ihowa, e to matou Atua, kohikohia matou i roto i nga tauiwi: kia whakawhetai ai ki tou ingoa tapu, kia whakamanamana ai ki tou whakamoemiti.

⁴⁸Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

⁴⁸Kia whakapaingia a Ihowa, te Atua o Iharaira, i tua whakarere ano, a ake ake. A kia mea katoa te iwi, Amine. Whakamoemititia a Ihowa.