1Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
1¶ E aroha ana ahau ki a Ihowa: mona i whakarongo ki toku reo, ki aku inoi.
2For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
2I tahuri mai tona taringa ki ahau: mo reira ka karanga ahau ki a ia i ahau e ora ana.
3Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
3I karapotia ahau e nga whakawiringa a te mate: mau pu ahau i nga mamae o te reinga, i kite ahau i te pawera, i te pouri.
4Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
4Na ko taku karangatanga ki te ingoa o Ihowa; Tena ra, e Ihowa, whakaorangia toku wairua.
5Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
5He atawhai a Ihowa, he tika: ae, he aroha to tatou Atua.
6Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
6E tiakina ana e Ihowa te hunga kuware: i whakaititia ahau, a nana ahau i whakaora.
7Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
7E hoki, e toku wairua, ki tou okiokinga; kua atawhaitia hoki koe e Ihowa.
8For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
8Nau hoki toku wairua i whakaora kei mate, oku kanohi kei whai roimata, oku waewae kei paheke.
9Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
9Tera ahau e haereere i te aroaro o Ihowa i te whenua o te ora.
10Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
10¶ I whakapono ahau, koia ahau i korero ai: he nui toku whakawhiunga.
11Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
11I mea ahau i toku ohoreretanga, He teka kau nga tangata katoa.
12Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
12He aha taku e whakahoki ai ki a Ihowa mo ana atawhainga katoa i ahau?
13Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
13Ka mau ahau ki te kapu o te whakaoranga, ka karanga ki te ingoa o Ihowa.
14Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
14Ka whakamana e ahau aku kupu taurangi ki a Ihowa i te aroaro o tana iwi katoa.
15Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
15He mea utu nui ki ta Ihowa titiro te matenga o tana hunga tapu.
16Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
16E Ihowa, he pono ko ahau tau pononga; ko ahau tau pononga, ko te tama a tau pononga wahine; nau i wewete oku here.
17Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
17Ka tukua e ahau te patunga tapu, ara te whakawhetai: ka karanga ki te ingoa o Ihowa.
18Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
18Ka whakamana e ahau aku kupu taurangi ki a Ihowa, ae, ki te aroaro o tana iwi katoa.
19i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
19Ki nga marae o te whare o Ihowa, ki waenganui ou, e Hiruharama. Whakamoemititia a Ihowa.