1En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
1¶ He waiata; he pikitanga. Ko te hunga e whakawhirinaki ana ki a Ihowa ka rite ki Maunga Hiona, e kore nei e taea te whakangaueue, pumau tonu ake ake.
2Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
2Me nga maunga e taiawhio nei i Hiruharama, te karapoti a Ihowa i tona iwi, aianei a ake tonu atu.
3For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
3E kore hoki te tokotoko a te whakaarokore e waiho tonu i runga i te wahi o te hunga tika: kei totoro te ringa o te hunga tika ki te kino.
4Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
4¶ Kia pai tau mahi, e Ihowa, ki te hunga pai, ki te hunga he tika nei o ratou ngakau.
5Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
5Ko te hunga ia e peka ke ana ki o ratou ara kopikopiko, ma Ihowa ratou e arahi tahi atu me nga kaimahi i te kino. Kia mau te rongo ki a Iharaira.