¹Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

¹¶ Na Rawiri. Kaua e mamae ki te hunga kino, kaua e hae ki nga kaimahi i te he.

²For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

²No te mea ka hohoro ratou te kotia, te peratia me te tarutaru, a ka memenga me he otaota hou.

³Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

³Whakawhirinaki ki a Ihowa, mahia te pai; e noho ki te whenua, a e aru i muri i te pono.

⁴Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

⁴Whakaahuareka ki a Ihowa, a ka homai e ia ki a koe ta tou ngakau i hiahia ai.

⁵Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

⁵Tukua tou ara ki a Ihowa; whakawhirinaki hoki ki a ia, a mana e mahi.

⁶han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

⁶Mana hoki e whakaputa tou tika, ano he marama, ou ritenga me te mea ko te ra e tu ana.

⁷Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

⁷¶ Okioki ki a Ihowa, tatari marie ki a ia: kei mamae ki te tangata e tere ana i tona ara, ki te tangata e taea ana e ia nga whakaaro kino.

⁸Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

⁸Kati te riri, whakarerea hoki te arita; kei mamae koe, kei takina kia mahi i te kino.

⁹For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

⁹No te mea ka hatepea atu te hunga kino: ko te hunga ia e tatari ana ki a Ihowa, ka riro i a ratou te whenua.

¹⁰Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

¹⁰Kia potopoto ake nei hoki, a ka kore noa iho te hunga kino: ae ra, ka ata tirohia e koe tona wahi, a kore kau noa iho ia.

¹¹Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

¹¹Na ka riro te whenua i te hunga mahaki; a ka hari ratou i te roa o te ata noho.

¹²Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

¹²E whakangarahu ana te tangata kino mo te tangata tika: pakiri ana ona niho ki a ia.

¹³Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

¹³Ka kata te Ariki ki a ia, no te mea ka kite ia e tata ana tona ra.

¹⁴De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

¹⁴Kua unuhia te hoari e te hunga kino, kua piko ta ratou kopere, hei turaki i te ware, i te rawakore, hei kohuru i te hunga e tika ana, i te ara.

¹⁵Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

¹⁵Ka tapoko ta ratou hoari ki o ratou ngakau: a ka whatiia a ratou kopere.

¹⁶Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

¹⁶Engari te wahi iti a te tangata tika i nga taonga o nga tangata kino tokomaha.

¹⁷For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

¹⁷Ka whatiia hoki nga ringa o te hunga kino: u tonu ia i a Ihowa te hunga tika.

¹⁸Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

¹⁸E matau ana a Ihowa ki nga ra o te hunga tika: a ka pumau to ratou kainga ake ake.

¹⁹De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

¹⁹E kore ratou e whakama i te wa o te he, ka makona ano ratou i nga ra o te hemokai.

²⁰For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

²⁰Ka ngaro ia te hunga kino, a ka rite nga hoariri o Ihowa ki te momona o te tarutaru: ka mahea atu ratou; ka mahea atu me he paowa.

²¹Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

²¹¶ E tango ana te tangata kino i te taonga tarewa, kahore hoki ana utu: ko te tangata tika ia he aroha tona, he homai.

²²For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

²²Ka riro hoki te whenua i ana e manaaki ai; ka hatepea ano ana e kanga ai.

²³Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

²³Ka u i a Ihowa nga hikoinga o te tangata tika; e paingia ana hoki e ia tona ara.

²⁴Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

²⁴Ahakoa hinga, e kore e tino takoto rawa; ka u hoki ia i te ringa o Ihowa.

²⁵Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

²⁵He tamariki ahau i mua, a kua koroheke nei, heoi, kahore ahau i kite i te tangata tika e whakarerea ana, i ona uri hoki e pinono taro ana.

²⁶Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

²⁶I te ra roa he atawhai tonu tana, he ohaoha: ka manaakitia hoki ona uri.

²⁷Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

²⁷Whakarerea te kino, mahia te pai, ka noho tonu ai.

²⁸For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

²⁸E aroha ana hoki a Ihowa ki te ritenga pai: e kore ano e whakarere i tana hunga tapu; e tiakina tonutia ana ratou ake ake; ka hatepea atu ia nga uri o te hunga kino.

²⁹De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

²⁹Ka riro te whenua i te hunga tika, ka nohoia hoki a reira e ratou ake ake.

³⁰Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

³⁰He kupu mohio ta te mangai o te tangata tika; he ritenga pai ta tona arero e korero ai.

³¹Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

³¹Kei tona ngakau te ture a tona Atua; e kore e paheke tetahi o ona hikoinga.

³²Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

³²E tau ana te titiro a te tangata kino ki te tangata tika, a e whai ana kia whakamatea ia.

³³Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

³³E kore a Ihowa e whakarere i a ia ki tona ringa: e kore ano ia e whakatau he ki a ia ina whakawakia.

³⁴Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

³⁴¶ Taria a Ihowa, kia mau ki tana ara, a ka whakanuia koe e ia, ka whakawhiwhia hoki ki te whenua: e hatepea atu te hunga kino, ka kite koe.

³⁵Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

³⁵I kite ahau i te tangata kino e kake ana, e tautorotoro ana me te rakau matomato i tona oneone tupu.

³⁶men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

³⁶Heoi, pahure noa ake tetahi, a kore kau noa iho; ae, i rapua ia e ahau, a kihai i kitea.

³⁷Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

³⁷Waitohutia te tangata tika, tirohia iho te tangata kore he: no te mea he marie te tukunga iho ki taua tangata.

³⁸men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

³⁸Tena ko te hunga kino, ka ngaro ngatahi atu ratou: te tukunga iho ki te hunga kino, ka hatepea atu ratou.

³⁹Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

³⁹Na Ihowa ia te whakaoranga o te hunga tika: ko ia to ratou pa kaha i te wa o te he.

⁴⁰Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

⁴⁰Ma Ihowa ratou e awhina, ko ia hoki hei tauarai mo ratou: ko ia hei tauarai mo ratou i te hunga kino, ka whakaorangia ratou e ia, mo ratou ka whakawhirinaki ki a ia.