¹På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken.

¹Huchiin huai hun chiangin Mikael, lal thupi na mite tapa adia pangpa, a ding khe ding hi; huan buai hun, nam a om kipan huai hun mah tan hiala leng huchibang om ngei lou, a om ding, huai hun chiangin na mite hutkhiakin a om ding ua, laibu sunga gelha oma amuh khiak ding mi chiteng.

²Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky.

²Huan a lak ua mi tampi leia leivuia ihmute a khanglou ding ua, a khen tangtawn hinna tang dingin, a khen zumna leh tangtawna simmohna tang dingin.

³Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.

³Huan a pilte vansin vakna bangin a tang ding ua; huan mi tampi diktatna lama heite tangtawn tangtawn in akisite bangin.

⁴Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor.

⁴Himahleh nang, Aw Danial, thute khakkhum bikbek inla, tawp hun tan ading ngeiin, laibu tuh bilhin; mi tampi a vial tai ding ua, theihna a pung ding hi.

⁵Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd.

⁵Huailaiin kei Danialin ka ena, huan ngaiin, mi nih dang, khat lui gei hiai lam pangah, huan khat lui gei hua lam pang ah a ding ua.

⁶Og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?

⁶Huan khatin puan malngat a silha, lui tuite tunga ompa kiangah, Hiai thillamdangte tawpna ding bangchi sawt ahi ding? a chi a.

⁷Og jeg hørte hvad den mann sa som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann; han løftet sin høire hånd og sin venstre hånd op mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: En tid og tider og en halv tid*, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes. / {* DNL 7, 25.}

⁷Huan puanmalngat silha, lui tuite tunga dingpan van lama a khut taklam leh a khut veilam zan toua, hun khat, hunte leh hun kimkhat ahi ding chia amah khantawna hingpaa a kichiam ka zataa; huan mi siangthoute thilhihtheihna a suk nen dimdem khit chiang un, hiai thil tengteng zoh ahi ding hi, chiin.

⁸Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting?

⁸Huan ka jaa, himahleh ka theisiamn keia; huan ken, Aw ka TOUPA, hiai thilte tawp bang ahi ding? ka chi a.

⁹Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.

⁹Huan aman, Pai in, Danial: thute lah khakkhum bikbek ahi ua tap hun matana bilh bikbek ahi ngala.

¹⁰Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det.

¹⁰Mi tampi a kihihsiang ding ua, a kingousak ding ua, a kibawlhoih ding uh; himahleh gilouten giloutakin a hih ding ua; huan giloute laka kuamahin a theisiam kei ding uh; himahleh a pilten a theisiam ding uhi.

¹¹Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager.

¹¹Huchiin halmang thillat gige lak manga oma, hihgawptu kihhuai tun khiaka hong om ding hun akipan, ni sang khat zanih leh sawmkua a om ding hi.

¹²Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager.

¹²Ni sangkhat za thum leh sawmthum leh nga ngaka, huai a hong-a paiten nuam a sa uhi.Himahleh a tawp matan nang jaw pai in; na khawl dinga, nang adia piak na muh ah nite beina ah ding ding na hi ngala.

¹³Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende.

¹³Himahleh a tawp matan nang jaw pai in; na khawl dinga, nang adia piak na muh ah nite beina ah ding ding na hi ngala.