¹Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.}

¹Hiai thu Jordan suah lam gamdai, Paran leh Tophel leh Laban leh Haze-roth leh Di-zahab kikal a Suph chin Arabaa Mosi in Israel mite tengteng kiang a a gen ahi.

²elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.

²Horeb tang a kipan in Kades-barnea bel Seir tang lam lampi ah ni sawm leh ni khat lam ahi.

³Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,

³Huan, kum sawmli kum, kha sawm leh kha khatna, huai kha ni khat ni in, hichi ahi a, TOUPA'N amau hilh ding a thu a piak tengteng Israel suante kiang ah Mosi in a gen a;

⁴efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

⁴Hesbon a om Amorte kumpipa Sihon leh Edrei leh Astarot a om Basan kumpipa Og a thah nung in:

⁵På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:

⁵Jordan suah lam Moab gamah hiai dan Mosi in a genkhe panta hi.

⁶Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.

⁶TOUPA i Pathian un Horeb tang ah hon houpih a, Hiai tang ah na om sawt hunta uh:

⁷Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.

⁷Kisuan ta unla, paikhia unla, Amorte tang gamah leh a kimvel teng Araba ah khawng, tang gam te ah khawng, phai gamah te leh Lebanon ahte, luipi Euphrates tan in pai un.

⁸Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!

⁸Ngai un, gam ka hon pekhin a: na pu uh Abrahamte, Isakte, Jakobte leh amau nung a a suan sawnte uh kiang a kichiam a TOUPA'N a piak gam va luah un, chi in.

⁹Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.

⁹Huan, huai lai in na kiang uah, Kei kia in ka hon pozou kei a;

¹⁰Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

¹⁰TOUPA na Pathian un a hon pung sak a, ngai un, tu in na tamdan uh van a aksi zah hial a hong hi ta uh.

¹¹og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!

¹¹TOUPA, na pi-le-pute un Pathian in tu sanga amun sang in hon pung sak henla, a hon chiam bang in hon vualzawl hen.

¹²Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?

¹²Bang chi in kei kia in na buainate uh, na puakgikte uh, na kihou theihlouhnate uh ka po zou dia?

¹³Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.

¹³Na nam lak ua mi, mi pil, theisiam mi, a dan ding theimi kitelkhia unla, na tung ua heutu ding in ka hon bawl ding, chi in a hon houpih a.

¹⁴Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.

¹⁴Huan, nou na thil gen kou a ding in a hoih mahmah, chi in no'n dawng ua.

¹⁵Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

¹⁵Huchi in na nam heutute uh ka pom a, na nam lak ua mi, mi pil a dan ding thei mite na tung ua heutu ding in ka bawl a, sang tung a heutu, za tung a heutute, sawmnga tung a heutute, sawm tung a heutute, inntek pente toh.

¹⁶Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!

¹⁶Huan, huailai in na vaihawm mite uh, Na unaute uh kal a thu ngaihkhiak sak unla, unau leh unau kal ah leh gamdang mi, a ompih toh a kaal uah diktat tak in hawm un.

¹⁷I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.

¹⁷Vaihawmna ah deihsak tuam na neih ding uh ahi kei; mi neu leh mi lian kibang tak in na ngaihkhiak sak ding uh ahi; kuamah na lau ding uh ahi kei; vaihawmna lah Pathian a ahi ngal a: nou a ding a thu haksa luate ka kiang ah na hon tun zel ding ua, huan, huai ka ngaikhe zel ding, chi in thu ka pia.

¹⁸Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.

¹⁸Huan, huai lai in thil na hihdan ding tengteng uah thu ka hon pia hi.

¹⁹Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.

¹⁹Huan, TOUPA'N thu hon piak bang in Horeb tang a kipan in i pawt ua, Amorte tang gam lampi a gamdai zapi leh mulkimhuai tak na muh uh i kantan ua, Kadesbarnea khua I va tung ua.

²⁰Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.

²⁰Huan, na kiang uah, TOUPA i Pathian in a hon piak Amorte tang gam na hong tung ta ua.

²¹Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!

²¹Ngai dih ua, TOUPA na Pathian un gam a hon pekhin ta hi; hohtou unla, TOUPA na pi-le-pute uh Pathian in a na genkhitsa bang in va luahtou un; lau kei unla, lunglel sam kei un, ka hon chi a.

²²Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!

²²Huan, ka kiang ah na hong paivek ua, a gam khawng va enkhia in, i hohtouhna ding lampi leh i hohna ding kho tanchinte hong hilh nawn ding in i ma uah mi sawl leng, na chi ua:

²³Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.

²³Huai in hon kipaksak ngial a; huchi in na lak ua mi sawm leh nih, nam khat a khat zel ka tel a:

²⁴Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.

²⁴Huchi in a pawt ta ua, tang ah a kahtou ua, Eskol guam a va tung ua, a enkhe vek ua.

²⁵Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.

²⁵Huai gam a theite a lou ua, a hon puak ua, tanchin a hon tun ua; TOUPA i Pathian hon gam piak hoih petmah ahi, a chi ua.

²⁶Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.

²⁶Himahleh na hohtou nuam kei ua, TOUPA na Pathian uh thupiak na helsan ua:

²⁷Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

²⁷Na puan innte uah na phun ua, TOUPA'N a hon huat ziak in hon hihmang ding a, Amorte khut a hon pe ding in Aigupta gam a kipan hon pikhia ahi.

²⁸Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.

²⁸Koi lai ah ahia i hoh touh ding? I unaute'n, mihing ei sang in a lian ua, san leng a sang zaw ua; khuate khawng a lian a, van sun in kulh a nei uh; huan, Anakte tate leng i mu a, chi in i lungtang uh a kesak ua, na chi uh.

²⁹Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;

²⁹Huan, ke'n na kiang uah, Amaute kihta kei unla, lau leng lau sam kei un.

³⁰Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten

³⁰TOUPA na Pathian na makaipa un na mitmuh ua Aigupta gam a hon hihsak tengteng bang in a hon sual pih ding a;

³¹og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.

³¹Gamdai ah leng mi'n a ta a pua TOUPA na Pathian un hiai lai mun na tun tan un lam tawn a hon puakdan na mu ding uhi, ka chi a.

³²Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,

³²Himahleh hiai thil ah TOUPA na Pathian uh na gingta kei uh,

³³han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.

³³Na puan inn na zak ding uh hon zonsak ding leh na lampi uh hon kawkmuh ding a zan a mei a, sun a meipi a na ma uh pipa.

³⁴Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:

³⁴Huan TOUPA'N na thugen uh a na za a, a heh a, a kichiam a,

³⁵Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre -

³⁵Hiai suan gilou tak lak a mi khat mahmah in leng na pi-le-pute uh pe ding a ka kichiamna gam hoih petmah a mu kei ding uh,

³⁶ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.

³⁶Jephune tapa Kaleb kia ngallou in; aman zaw a mu ding; a va sik gam amah leh a tate ka pe ding, aman TOUPA a pomkip ziak in, chi in.

³⁷Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.

³⁷Noute ziak in ka tungah leng TOUPA a heh a, Nang leng huai lai ah na lut kei ding a:

³⁸Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.

³⁸Na nnasempa Nun tapa Josua bel a lut ding; amah hasuan in, Israelte a lutsak sin ahi.

³⁹Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

³⁹Na ta neute uh, Gallak in a la mai ding uh, na chih uleh, tua asia-apha thei nailou na tate uh a lut ding ua, amau zaw ka pe ding a, a luah ding uh.

⁴⁰Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav!

⁴⁰Nou a hihleh kihei unla, Tuipi San lam ah gamdai ah hoh un, chi in.

⁴¹Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.

⁴¹Huan, Nou TOUPA tungah i na khial ta uhi, i hohtou ding ua, TOUPA i Pathan in thu a hon piak tengteng bang in i va sual ding uh, chi in no'n dawng ua, huchi in kidouna van in na kivan chiat ua, tang a hohtouh thil neuchik ding in na ngaihtuah ua.

⁴²Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

⁴²Huan, TOUPA'N ka kiang ah, Hohtou kei un, va sual sam kei un, na lak uah lah ka om ngal kei a, na melmate un a hon na hihlum kha ding uh, a kiang uah chi in, a hon chi a.

⁴³Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.

⁴³Huai ka hon hilh a, na pom kei ua, TOUPA thupiak na helsan zo ta ua, tang ah na hohtou teitei uh.

⁴⁴Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.

⁴⁴Huan, huai tang ah Amorte'n a honna sual ua, khuai mi delh bang in a hon na delh ua, Seir a kipan in Horma tan in a hon that zel ua.

⁴⁵Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.

⁴⁵Huan, na hong kiknawn ua, TOUPA ma ah na kap ua; himahleh TOUPA'N na aw uh a ngaikhe nuamkei a, a bil leng a hon doh nuam sam kei hi.Huchi in huai a na om sung uh ngaihtuah in Kades ah sawtpi na om uhi.

⁴⁶Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.

⁴⁶Huchi in huai a na om sung uh ngaihtuah in Kades ah sawtpi na om uhi.