Norwegian

Paite

Ecclesiastes

10

1Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
1Thou sisain gimlim bawlpa nuhtheihna uih gim a sawl khe sak a: huchibangmahin haina neu chikin pilna leh zahna a buk zou nak hi.
2Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}
2Mi pil lungtang a khut taklam ah a oma; himahleh mi hai lungtang a khut veilam ah.
3Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
3A hi, huaibanah, lampi-a mi hai a vak laiin, a theihsiamnain a juau sana, mi chiteng ah hai a hih dan a gen hi.
4Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
4Vaihawmmi lungsim nang dou dinga a thoh leh, na mun taisan ken; kipiakin tatkhelkna thupite a lungkimsak.
5Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
5gilou ni nuaia ka muh, vaihawmmi akipana diklouhna hongkipan khia bangin, a om a:
6Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
6Haina nakpi-a zahtakhuaiin a kibawla, mun niamah hauhsakna a tu.
7Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
7Sikhate sakol tunga tuang leh, lalte leitunga sikhate banga khea pai ka mu.
8Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
8Kuapeuh kokhuk tou huai sungah amah a ke ding; kuapeuh dai phuvang; gulpin a kei ding.
9Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
9Kuapeuh suang hemkhia huaiin a kihihna dinga; kuapeuh singa belh huaiah lauhuaiin a kibawl hi.
10Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
10Sik a mola, ama min a tathiam kei leh, hatna tamsem a koih ding ahi: himahleh pilna thuzoh a phatuam hi.
11Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}
11Khima om maa gulpiin a keih leh, khimmi ah phatuamna a omta kei hi.
12Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
12Mi pil kama thute hehpihtheiin a oma; himahleh mi hai mukten amah mah a nawmvalh ding.
13De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
13A kama thute kipatna haina ahi: huan a houlimna tawpna lungsim kimlouhna gilou ahi.
14Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
14Mi haiin leng thu a khangsak a: himahleh mihingin bang a om dia chih a theikei; huan amah nunga hongom ding, amah kuan a hilh thei dia?
15Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
15Khopi-a hohna dan a theih louh jiakin, mi haite sepgimnain amaute laka michih a gimsak hi.
16Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
16Aw gam, na tunga gik hi, na kumpipa naupang a hih laiin na lalten jingsangin a ne uh!
17Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
17Aw gam, na kumpipa miliante tapa a hiha, na lalten, kham ding hi lou-a, hatna dinga a hun taka a nek lai un, nuam na sa hi.
18Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
18Thadahna jiakin intung a chima; khut jawntatna jiakin in a keh hi.
19For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}
19Nuihna dingin ankuang a kiluia, uainin hinna a kipaksak; sum thil tengteng awnghukna ahi.Kumpipa, li hi lou, na ngaihtuahin hamsiat ken; huan na lupna dantan sungah mihausate hamsiat ken: huih khuaa vasaten na aw po ding ua, kha neiten a thu gen ding uh a hih jiakin.
20Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
20Kumpipa, li hi lou, na ngaihtuahin hamsiat ken; huan na lupna dantan sungah mihausate hamsiat ken: huih khuaa vasaten na aw po ding ua, kha neiten a thu gen ding uh a hih jiakin.