¹Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.

¹Huai niin kumpipa Ahasurain Judate melmapa Haman in kumpinu Esther kiangah a piaa. Huan kumpipa maah Mordekai a honga; Estherin amah a dingin kua ahia chih a gen khinta ngala.

²Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.

²Huan kumpipan a zuihbuh a suaha, Haman akipana a lak, Mordekai kiangah a peta hi. Huan Estherin Mordekai Haman inko tungah a koihta hi.

³Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene.

³Huan Estherin kumpipa maah thu a gen nalaia, a khe bula pukin, Agag mi Haman giloubawl leh Judate siatna dinga a lunggel khitsa a lunggelna koih mang dingin khitui toh amah a ngen ngutngut hi.

⁴Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen.

⁴Huchiin kumpipan Esther lamah a dangkaeng lalchiang a lena. Huchiin Esther a thou-a kumpipa maah a dingta.

⁵Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper.

⁵Huan aman, Kumpipa lungkimna a hiha, amitmuha deihsakna ka muha, kumpipa maa thil dika a lata, a muha lungkimhuai ka hih aleh, Haman Hammedatha Agag mi tapain laikhak a bawlte kumpipa biala om tengteng Judate hihsiatna dinga a gelh sutin om hen:

⁶Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang?

⁶Huchilouin ka mite tunga gilou tung ding ken bangchibangin ka en ngam thei mahmah dia? ahihkeileh ka tanaute siatna ken bangchiin ka mu ngam dia? a chi a.

⁷Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene.

⁷Huan kumpipa Ahasurain kumpinu Esther kiang leh Mordekai Juda mi kiangah, Ngai un, Judate tunga a khut a khak jiakin, Haman inkote leh, khailupna khuama a khialuppa uh amah Esther kiangah a peta hi.

⁸Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.

⁸Na deih bang un, kumpipa minin, kumpipa zungbuha sawnin, Judate kiangah leng laigelh un: laigelh kumpipa mina gelha, kumpipa zungbuha sawn lah, mi kuapeuhmahin a hihlamdang thei ngal kei a, a chi a.

⁹Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål.

⁹Huan huailaiin kumpipa laigelhmite a sam ua, a kha thumna Siva khaa, a ni sawmnih leh thum niin; huan Judate tungtang thu Mordekaiin thu apiak bangin gamheutute kiang leh, India a kipan Ethopia phaa om bialte ukpipate leh lalte, bial ja leh sawmnih leh sagih, huaia gelhdan bangjela bial chiteng kiang, mi chiteng a pau uh dungjui jelin, a laigelh uh bang jela Judate, apau uh bang jelin a kiang uah gelhin a omta hi.

¹⁰Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller,

¹⁰Huan kumpipa Ahasura minin a gelha, kumpipa zungbuh in a sawna, kumpipa nasepnaa kizang sek sakol man-gang, hoih taka vulhtea tuangin sakol tungah dakin laikhakte a khakta hi.

¹¹og i dem stod at kongen gav jødene i hver by lov til å slå sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væbnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods,

¹¹Huaiah kumpipan khopi chitenga om Judate kikhawm khawma, a hinna udia panga, amaute sual ding a nauneute uleh a numeite uh, a sum uh gallaka la dinga, kisa mite leh bial thilhih theihna hihse ding leh mangthang sak din phalna a pia a.

¹²alt på en og samme dag i alle kong Ahasverus' landskaper, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar.

¹²Kumpipa Ahasur bial tengteng ah ni khatin, huai bel, a kha sawm leh nih, Adar kha ahi a, a ni sawm leh thumni takin.

¹³Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så jødene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig på sine fiender.

¹³Bial chitenga piak ding chi-a thupiak, kigelh a kopi mite tengteng kiangah suahin a oma, huai ni chianga Judaten a melmate uh tunga phu la dinga mansaa a om theihna ding un.

¹⁴På kongens bud drog ilbudene, som red på de kongelige travere, avsted i største hast så snart befalingen var utferdiget i borgen Susan.

¹⁴Huchiin dak kumpipa nasepnaa zat sakol man-gangte tunga tuangte a pai khia ua, kumpipa thupiakin amau a nohin a khawksak ngal ua; huan thupiak pen Susan inpi-a piak khiak ahi.

¹⁵Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig klædning av blått purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en kåpe av hvitt bomullstøi og rødt purpur; og byen Susan jublet høit og gledet sig.

¹⁵Huchiin Mordekai bel kumpi puan dum leh kang, dangkaeng lallukhu thupi toh, puannaktual puanmalngat hoih leh sandup toh kumpipa ma akipan a pai khetaa: huan Susan khopi a kikou a, a kipak hi.

¹⁶Hos jødene var det nu lys og glede og fryd og ære,

¹⁶Huchiin Judaten koujanna leh kipahna, nuamna leh zahna a nei uhi.Huan bial chiteng leh, khopi chitenga, koilai peuha kumpipa thupiak leha thubawl paina peuhah, Judaten kipahna leh nuamna a nei ua, ankuangluina leh ni hoih. Huchiin gama mite laka tampite Judate a honghi ua; Judate launa lah a tunguah a hongomta ngala.

¹⁷og i hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det glede og fryd blandt jødene med gjestebud og høitid; og mange av folkene i landet blev jøder, for frykt for jødene var falt på dem.

¹⁷Huan bial chiteng leh, khopi chitenga, koilai peuha kumpipa thupiak leha thubawl paina peuhah, Judaten kipahna leh nuamna a nei ua, ankuangluina leh ni hoih. Huchiin gama mite laka tampite Judate a honghi ua; Judate launa lah a tunguah a hongomta ngala.