¹På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -

¹Huan a kha sawm leh nih, Adar kha, huaimah a ni sawm leh thum ni, kumpipa thupiak leh a thubawl tangtunna ding a hongnai lai, Judate melmaten a tung ua vaihawmna neih a kilamet ni uh; hinapi-a lah a hilou lama a hongkilehbuta, Judaten amau mudahte tunga vaihawmna a honneih lai un;

²den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.

²Kumpipa Ahasura bial tengteng a khopite uah Judate, amau siatna zongte tunga khut kha dingin, a kikhawm khawm ua: kuamahin lah amaute a nangzou kei uh; mite tengteng tungah lah amaute launa a hongomta ngala.

³Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;

³Huchiin bialte-a lalte leh, gamukmite leh, ukpipate leh kumpina nasem ten, Judate a panpih ua; Mordekai launa lah a tunguah a hongom ngala.

⁴for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.

⁴Kumpipa in ah Mordekai a thupi-a, bial tengtengah a min a thang kheta hi: hiai mipa Mordekai lah a hongthupi semsem ngala.

⁵Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.

⁵Huchiin namsaua satin Judaten a melmate tengteng a that ua, thahna leh hihsiatnain, amaute mudahte tungah ahih ding bang uh a hihta uhi.

⁶I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.

⁶Huan Susan inpi ah Judate mi za nga a that uh a hihgawp uh.

⁷Også Parsandata og Dalfon og Aspata

⁷Huan Parsandatha te, Dalphon te, Aspahtha te,

⁸og Porata og Adalja og Aridata

⁸Poratha te, Adalia te, Aridantha te,

⁹og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,

⁹Parmaste te, Arisai te, Aridai te, Vajezatha te,

¹⁰de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁰Judate melmapa Hammedatha tapa Haman tapate, a that ua; himahleh gallak ah a khut uh a nga kei uhi.

¹¹Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.

¹¹Huai niin Susan inpi-a thaha om zah kumpipa maah a hontawi uh.

¹²Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.

¹²Huan kumpipan kumpinu Esther kiangah, Judate Susan inpisungah mi zanga a that ua a hihsia uh, Haman tapa sawmte toh; kumpipa bial dangte ah bang a chi bawlta phet ding uamah: Khaile, bang na thum a? huan na kianga phal ahi ding: ahihkeileh bang ahia na nget lai? huan na kianga phal ahi, a chi a.

¹³Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!

¹³Huan Estherin, Kumpipa lungkimna a hih leh, jingchianga tuni-a thupiak bangbanga gamtang dingin Susana om Judate phal inla, Haman tapa sawmte khailupna khuam ah kikhai le uh, a chi a.

¹⁴Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.

¹⁴Huchiin huchibanga hih ding chiin kumpipan thu a pia: huan Susan ah thubawl a kipe khiaa: huchiin Haman tapa sawmte a khaita uhi.

¹⁵Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁵Adar kha mah a ni sawm leh li niin Susana om Judate a kikhawm khawm ua, Susan ah mi za thum a that uh; himahleh gallak tungah a khut uh a nga kei uhi.

¹⁶De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.

¹⁶Huchiin kumpipa bialtea om Juda dangte a kikhawm khawm ua, a hinna uh a hum ua, a melmate ua kipan khawlna a nei ua, huan amau mudahte lakah mi sing sagih leh sang nga a that ua; himahleh gallak tungah a khut uh a nga kei uh.

¹⁷Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁷Adar kha ni sawm leh thumniin hiai tuh hih ahi; huaimah a ni sawm leh li niin, a khawl ua, ankuanglui ni leh kipah niin a bawl uhi.

¹⁸Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.

¹⁸Himahleh Susana om Judate a kikhawm khawm ua a ni sawm leh thum niin, leh a ni sawm leh li niin; huaimah a ni sawm leh nga niin a khawlta ua, ankuanglui ni leh kipah niin a bawl uhi.

¹⁹Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.

¹⁹Huaijiakin kho neutea Judate, kho kulhbanga um louha tengten, Adar kha ni sawm leh li ni kipahna ni leh ankuanglui niin, ni hoih ni, leh a kuakua tantuan kikhakna niin a nei uhi.

²⁰Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,

²⁰Huan Mordekai hiai thilte a gelha, kumpipa Ahasura bial tengtenga om Judate, gamla leh naiate kiangah a khaka,

²¹og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,

²¹Kum sika, Adar kha ni li leh, huaimah ni sawm leh ni nga ni tang dinga hilhna dingin,

²²fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.

²²Judate a melmate ua kipan a khawlni uh, amau adia lungkhamna kipahna a honghihna kha, misi sunna ni hoih a honghihna kha bangin: huai nite ankuangluina leh kipahna ni-a aom ua, tantuante a kuakua a kikhak ua, gentheite kianga thilpiakte piakna a neih theihna ding un.

²³Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;

²³Huchiin Judaten a patkhitsa bang un leh, Mordekaiin amaute kianga a gelhkhitsa bangin hih dingin a theisiam uh.

²⁴for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,

²⁴Hammedatha tapa Haman, Agag mi, Judate tengteng melmapan Judate tengteng siatna ding amau hihse ding, a ngaihtuaha, amaute hihgawp ding leh, amaute hihse dinga, Pur, huai bel, aisan ahi, a na paih jiakin;

²⁵men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.

²⁵Hiamahleh a thu kumpipa ma a hongtunin, a ngaihtuah gilou, Judate siatna dia a ngaihtuah, amah lu tung mahmaha a kibut dingin laikhaktein thu a peta a; huchi-a amah leh a tapate khailupna khuama khai a omna ding un.

²⁶Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,

²⁶Huchibang a hih jiakin hiai nite Purim, Pur min juiin a sa uhi. Huaijiakin hiai laikhak thute tengteng jiak leh hiai thu tungtang thu a muhsa uh, a tung ua hongtung jiakin.

²⁷fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,

²⁷Judaten a hihkip ua, amau tung leh, a suante uh tung leh, amaute huchi banga kizomkhawm bangte tengteng tungah a kisuanta uhi, huchi-a a pel lou hiala, huaia laigelh dungjuia leh, huaia hun sehsa dungjuia, kum chitenga hiai ni nihte a tan theihna ding un;

²⁸og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.

²⁸Huchi-a hiai nite a khang a khanga, a inkuankuana, bial chiteng leh khopi chitenga theihgige leh tana om theihna dingin; huchi-a hiai Purim nite Judate lak akipana a juau louha, huaite theihgigena leng a suante uh akipan a man louhna dingin.

²⁹Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.

²⁹Huchiin kumpinu Esther, Abiheil tanu leh, Mordekai Juda miin, hiai Purim laikhak nihna sukkipna dingin thuneihna tengtengin a gelhta uhi.

³⁰Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,

³⁰Huan Judate tengteng kiang ah, Ahasura gama bial ja leh sawm nih leh sagihte kiangah, lungmuanna leh thutak thute toh laikhakte a khakta a,

³¹for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.

³¹Hiai Purim nite a hun sehsa uha, Mordekai Juda mi leh kumpinu Estherin huaite pha a sak uh dungjui leh, amau ading leh a suante uh adia, anngawlna leh a kahna thu ua a nahihkip bang ua hihkip dingin.Huchiin Esther thupiakin hiai Purim thute a hihkipa; laibu ah a kigelhta hi.

³²Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.

³²Huchiin Esther thupiakin hiai Purim thute a hihkipa; laibu ah a kigelhta hi.