¹Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

¹Huan, TOUPA thu ka kiangah a hongtunga, ka kiangah,

²Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land!

²Mihing tapa, Jerusalem maituah inla, a mun tante lam ngain na thu khah inla, Israel gam tungah thu gen in;

³Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig.

³Israel gam kiangah, hichiin TOUPAN a chi ahi: Ngaiin, ka hondou ahi, ka namsau a pai akipan ka phawi dinga, na lak ua mi diktat leh diktatlou kibangsapin ka phuk ding.

⁴Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord.

⁴Huchiin na lak ua mi diktat leh diktatlou ka phuk ding jiakin ka namsau a pai akipan a pawt dinga, sim lam akipan mal lam phain mihing tengteng a phuk ding hi.

⁵Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake.

⁵Huan, mi tengtengin, kei TOUPAN ka namsau a pai akipan ka phawi ahi chih a thei ding uh, a kikhum ngei nawnta kei ding hi.

⁶Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine.

⁶Huaijiakin nang mihing tapa, thum huthut inla khase takin a mit muh un thum in.

⁷Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud.

⁷Huan, Bang dia thum na hia? a honchih uleh, Thu thang jiakin ahi, a hontung sin ngala, huaihunin lungtang chiteng a jul dinga, khut tengteng a zo dinga, lungsim chiteng a bah dinga, khuk tengteng tui bangin a zo ding; ngaiin, a hongtung hi, a tangtun ding, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi; chi in, a chi a.

⁸Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

⁸Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtunga, ka kianga

⁹Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og.

⁹Mihing tapa, thu gen inla, hichiin TOUPAN a chi ahi:

¹⁰Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme* som forakter alt tre**? / {* d.e. Israels folk.} / {** d.e. all tukt; ESK 21, 13.}

¹⁰Namsau, namsau tat-hiam ahita, tetsak ahi ta, mi satna dinga tat-hiam a hita, tetsak ahi, khophia bangin! I namsau lailai ding maw? ka tapa, chiang na simmoha, singa bawl peuhmah toh.

¹¹Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd.

¹¹Tetsak ahi, leh dingin, ahi namsau tathiam tetsak ahi, thatmi khuta tuang ding in.

¹²Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden!

¹²Mihing tapa, kikou inla; sehalham inla, ka mite tungahi ngala; Israel mi lian tengtengte tung mahmah: piak ahi ua, ka mite toh, namsau nuaiah; huaijiak in kikou inla, na pheipi beng in.

¹³For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud.

¹³Hiai namsau midang tunga chiamtehsa ahi ngala, na ngaihsak kei hita leh bang suak ding-chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi hi.

¹⁴Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store* ihjel, det som truer dem på alle kanter. / {* d.e. kongen; ESK 21, 25.}

¹⁴Huaijiakin nang, mihing tapa, khut beng hialin thu gen in; thaha om dingtea ding namsau nihvei liksukin om hen, ahi, thumvei; tampi thah nading namsau ahi hi:

¹⁵Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets* porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte. / {* Jerusalems.}

¹⁵Lungtang zul, a pukna uh a pun nadingin, namsau te kong biang tengah ka giaksak hi; a! khopia bangin a te zolzol, sihna namsau.

¹⁶Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!

¹⁶Nakpiin gamtangin, tak lamah, gamtangin vei lam ah leng van jel inla, na majawn peuhmah ah leng.

¹⁷Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt.

¹⁷Ken leng khut ka beng dinga, ka tangtun ngei ding, ka hehna, kei TOUPA hiai ka gent hi, a chi, chi in, a chi a.

¹⁸Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁸Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtung nawna, ka kiangah,

¹⁹Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd* - risse den ved begynnelsen av veien til hver by! / {* som veiviser.}

¹⁹Mihing tapa, Babulon kumpipa namsau hongtun theihna dingin lampi nih nabawl in; huai lampi nihte gam khat akipanin a hongpawt khe ding uh ahi: lampi kawkmuhna bawl inla, khopi lutna khomual ah bawlin.

²⁰En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by.

²⁰Lampi Ammon mite khua Rabbaha namsau hongtunna dingin sep inla, Juda gam lai Jerusalem kulh ah leng.

²¹For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.

²¹Aisan dingin Babulon kumpipa lampi ka ah a dinga, lampi nih kigawmna takah; thalte a sing loloka terephim a donga, sa sin a en a.

²²I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop - stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser.

²²A aisanna a h a khut tak lamah Jerusalem a natuangta a, kulhsutsiatnate gal sual awng juajuate, kongpi jawa kulhsutsiatna te, mual pawng sunte, kulh bawlte toh.

²³Men dette er i deres* øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder**. Men han*** minner om deres misgjerning, forat de skal gripes. / {* jødenes.} / {** de mener sig på grunn av Herrens eder sikre; MIK 3, 11. JER 7, 4.} / {*** Herren.}

²³Aisan vuaksuak lel bang ahi a, himahleh mata a omna ding ua a thulimlouhna uh theih khiakna lel ding ahi.

²⁴Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger - fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden.

²⁴Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin achi ahi: na thulimlouhna uh theih gigena dia na bawl jiak un na tatleknate uh a hongkilang, na thilhih tengteng uah na khelhnate uh a kimu kilkela, theihkhiak na honghih tak jiak un khuta mat na honghi ding uhi.

²⁵Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!

²⁵Huan, nang, Israel heutu, mi gilou si dinga liampa, na gitlouhna gawtna tawp ni a hongtung e;

²⁶Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres.

²⁶TOUPA PATHIANIN hichiin a chi: Heutu lukhu pahihsak unla, lallukhu suhsak un, hiai a ngeiin a om kei ding: mi vuallelte tawi sang unla, mi liante vuallel sak un:

²⁷Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører*, og jeg gir ham den. / {* d.e. Messias; 1MO 49, 10.}

²⁷Ka lumlet ding, ka lumlet ding, ka lumlet ding; hiai leng a ngeiin a om kei ding, a neimi tak ding a hongpai mateng amah ka pe ding.

²⁸Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord*: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne, / {* ESK 25, 3.}

²⁸Huan nang mihing tapa, thu gen inla, hichiin chi in: TOUPA PATHIANIN Ammon tate tungtangah leh a gensiatna thu uah hichiin a chi ahi: Namsau, namsau phawi a hita, mi thahna ding leh hihmanna ding khophia banga tetsak a hita.

²⁹mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser*, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang. / {* d.e. for å slå eder ihjel sammen med de ugudelige i Juda.}

²⁹Kilakna taklou nang a honmu sak ua, juauin ai a honsan sak ua, Namsau bel mi gilou si dinga liam, a gitlouhna ni uh tawp hongtung dingte ngawng ah na golh sin, a honchih un a juau uh ahi.

³⁰Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig.

³⁰A pai ah thun in, Na pianna siama na omna gam ngeiah na thu ka ngaihtuah ding.

³¹Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge.

³¹Na tungah ka hehna ka sung dia, ka thangpaihna mei na tungah ka toh ding, mi nun se tak, hihman siam tak khutah ka honman sak ding.Meia sisan a bo ding, theih mahmah na hita kei ding, kei TOUPAN ka genta ngala, a chi, chi in, a chi a.

³²Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det.

³²Meia sisan a bo ding, theih mahmah na hita kei ding, kei TOUPAN ka genta ngala, a chi, chi in, a chi a.