¹Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹Huan TOUPA thu ka kiangah a hongtunga, ka kiangah,

²Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor.

²Mihing tapa, numei nih, nu khat ta a om ua,

³De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm.

³Aigupta gamah a huk mang ua, a tuailai neu ua huk ahi ua, huaiah a nawi a khoih ua, a tuailai nawi uh a mek sak ek uh.

⁴Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba* Jerusalem. / {* Ohola d.e. hennes eget telt; så kalles Samaria fordi de ti stammer hadde sin egen selvvalgte gudstjeneste. Oholiba d.e. mitt (Herrens) telt er i det; så kalles Jerusalem fordi Herrens tempel var der.}

⁴Khat, a upa pen min Aholah ahi a, a sanggamnu bel Aholibah ahi; keia ahonghita ua, tapate tanute a suang ua. Huan, a min uh, Aholah Samaria ahi ua; Aholibah bel Jerusalem ahi.

⁵Ohola drev hor og var utro mot mig; hun optendtes av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde nærmet sig henne,

⁵Huan Aholah keia a hih nungin a huk mang nawn a, a deihtak, a inveng, Assuria a nounou a;

⁶klædd i blått purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere på sine hester.

⁶Ukpipate, vaihawmmite, tangval iplahhuai mahmah ngen, sakol tung tuang mi, puan sandupa kijem te.

⁷Hun holdt sig til dem i hor, til alle de ypperste av Assurs sønner; hun gjorde sig uren med alle dem som hun optendtes av elskov til - med alle deres avguder.

⁷Hiai Assuria tangval hoihte tengteng lakah a kiphal gai ua, huan a nouhnouhte milim tengtengin a kihihnin nawn behlap a,

⁸Men sitt horelevnet fra Egypten lot hun ikke fare; for de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent på hennes jomfruelige barm, og de hadde utøst sitt hor over henne.

⁸A tuailai neua kipan a nawite a khoihsak sek uh leh a luppih sek jiak un Aigupta akipanin a huk a tawp tuankeia, amau leng a hukna uh a tunguah a hihpiching uhi.

⁹Derfor gav jeg henne i hennes elskeres hånd, i Assurs sønners hånd, som hun var optendt av elskov til.

⁹A deihtakte, Assuria, a nouhnouhte khut ngeiah ka mansak ahi.

¹⁰De avdekket hennes blusel, tok hennes sønner og døtre og slo henne selv ihjel med sverdet; hun blev navnkundig blandt kvinnene, og de holdt dom over henne.

¹⁰Hiaiten a vuaktanna a lem dawk sak ua, a tanu leh a tapate a laksak ua, amah leng namsauin a that ua, numeite lakah a kikhemlauna pen uh a honghita, a tunga gel bang a mualsuahta.

¹¹Og hennes søster Oholiba så det og drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes søster hadde gjort.

¹¹Huan a sanggamnu Aholibahin hiai a mua, himahleh a u sangin a deihtak nouhnouhna ah a uang jawin, a hukna sangin a uang semsem lai hi.

¹²Hun optendtes av elskov til Assurs sønner, fyrster og herrer, som hadde nærmet sig henne, prektig klædd, ryttere på sine hester, alle sammen fagre unge menn.

¹²Assuria mi, a inveng gam ukpipa leh vaihawmpa tangval etlahhuai tak ngen, sakol tung tuang mi, kilawm taka kivante a nounou hi.

¹³Jeg så at hun var blitt uren; en og samme vei gikk de begge.

¹³Hihnitin a om chih ka mua, a nih un lam kibang a tawn lel uhi.

¹⁴Men hun drev sitt hor videre. Da hun så menn avbildet på veggen, billeder av kaldeerne malt med rødt,

¹⁴Huan a huknate a uang sak sema, pasal lim banga tuang, Kaldai mite lim, sanau taka zep,

¹⁵omgjordet med belte om sine lender, med nedhengende farvede huer på sine hoder, alle sammen å se til som vognkjempere, en avbildning av Babels sønner, hvis fødeland er Kaldea,

¹⁵a kawnga kawng gaka gak, dial kilawm tak khim, a vek ua lal mel pu tak, Kaldai gam, a pianna gam ua Babulon mite bang takte a muh jiakin.

¹⁶da optendtes hun av elskov, så snart hun så dem med sine øine, og hun sendte bud til dem i Kaldea.

¹⁶Huan amau a muh takin a nounou a, a kiang uah Kaldai phain mi a sawla.

¹⁷Og Babels sønner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor; men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel sig bort fra dem.

¹⁷Huan Babulon mite a a kiangah, kingaihna lupnaah a hongpai ua, a hukna un a hihnin ua, a kihihkihhuai khinta ua, amau amah a nel mahmah uh.

¹⁸Da hun drev sitt hor så åpenbart og avdekket sin blusel, vendte min sjel sig bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt sig bort fra hennes søster.

¹⁸Huchiin a hukna a hihlanga, a vuaktanna lem saka, a sanggamnun a honnel bangin aman leng a honnel ta hi.

¹⁹Men hun drev sitt hor ennu videre; hun kom sin ungdoms dager i hu, da hun drev hor i Egyptens land,

¹⁹Himahleh a tuailaia Aigupta gama a huk lai a theihgige jiakin a huk tuan semsem a.

²⁰og hun optendtes av elskov til horkarlene der, hvis kjøtt var som aseners kjøtt, og hvis utflod var som hesters utflod.

²⁰Huan a angkawm mite, a sa sabengtung sa bang mai, a thil pawt, sakolte thil pawt bang mai,

²¹Så søkte du igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente på din barm for dine ungdommelige brysters skyld.

²¹Huchibangin na tuailai nawite a hon khoihsak ek lai na thei khe nawnta ahi.

²²Derfor, Oholiba, sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg egger dine elskere imot dig, dem som din sjel har vendt sig bort fra, og jeg lar dem komme over dig fra alle kanter.

²²Huaijiakin, aw Aholibah, hichibangin TOUPA PATHIANIN a chi ahi; Ngai in, nang honit, na lungsimin a nelsate ka tamsak dinga, kil chiha kipan ka pi khawm ding.

²³Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa*, og sammen med dem alle Assurs sønner fagre unge menn, fyrster og herrer alle sammen, vognkjempere, navnkundige menn, alle sammen ridende på hester. / {* tre nabofolk til kaldeerne.}

²³Babulon mite leh Kaldai mi tengteng, Pekod te, Shoa te, Koa te leh a kiang ua Assuria mi tengteng toh; tangval etlahhuai taktakte, ukpite, vaihawmmite, a vek un mi liante leh minthangte, a vek un sakol tung tuangin a hongpai ding uh.

²⁴De skal komme over dig med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag; store skjold og små skjold og hjelmer skal de stille mot dig på alle kanter, og jeg vil overlate dommen til dem, og de skal dømme dig med sine dommer.

²⁴Huan galvante, kidouna kangtalaite, kangtalaite leh mipi omkhawmin a hongsual ding ua; lum lian leh lum neu, dal lukhute toh na kimin a honum ding ua; huan a kiang uah vaihawmna ka kem sak dinga, a thu gel bang zel un na tungah a hihtangtung ding uhi.

²⁵Jeg vil vise min nidkjærhet mot dig, og de skal fare frem mot dig i harme; din nese og dine ører skal de skjære av, og de som blir igjen av dig, skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre, og de som blir igjen av dig, skal fortæres av ilden.

²⁵Huan na tungah ka lunghihlouhna ka tung sak dinga, heh mahmahin nang a hon sual dingua, na nakte leh na bilte a tan ding ua, a dam sunte namsauin a si ding uh, na tanu leh na tapate a honlak sak ding ua, a damsunte meiin a kang lum ding uh.

²⁶De skal dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker.

²⁶Na puansilhte a honhawksak lai ding ua, na kizepna kilawm taktakte a la mang ding uh.

²⁷Således vil jeg gjøre ende på din utukt og ditt horelevnet fra Egyptens land, og du skal ikke mere løfte dine øine til dem og ikke mere komme Egypten i hu.

²⁷Na hukna leh Aigupta gam akipana na kizuakna a honhih tawpsak ding ua, huchiin amau lam ah na mit na leng sak nawn kei dia, Aigupta gam na theigige nawnta kei ding.

²⁸For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg gir dig i deres hånd som du hater, i deres hånd som din sjel har vendt sig bort fra.

²⁸TOUPA PATHIANIN lah hichiin a chi ngala: Ngai in, na huat mahmah, nang hon nim takte khut mahmah ah ka honman sak ding.

²⁹Og de skal fare frem mot dig i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev, og la dig bli tilbake naken og bar, og din utuktige blusel og din skamløshet og ditt hor skal bli avdekket.

²⁹Huat petmahin a honho ding ua, na sepgim gah tengteng a honlak sak ding ua, vuaktangin kihawmkhaiin a hontai san ding uh; na kizuakna vuaktanna, na hukna leh na kizuakna ngei hihlatin a om ding hi.

³⁰Dette skal de gjøre med dig fordi du i hor har løpet efter hedningefolk, fordi du har gjort dig uren med deres motbydelige avguder.

³⁰Hiai thilte na tungah a hongtung ding, nam dangte delhin na huk mang dinga, a milimte ua na kihihnit jiakin.

³¹På din søsters vei har du gått; derfor rekker jeg dig det samme beger som hun måtte tømme.

³¹Na sanggamnu lampi na tawn teia, huaijiakin amah nou na khutah ka honpe ding.

³²Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott - det rummer meget.

³²TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Na sanggamnu nou thuk leh lian na dawn dinga, nuihsan leh simmohin na om ding:

³³Av rus og sorg skal du bli full - et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger.

³³Khamna leh lungkhamnain na dim dinga, lamdang sakna leh siatna nou, na sanggamnu Samari nou toh na dawn gai keuhkeuh dinga;

³⁴Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud.

³⁴Na dawn dinga, a nou leng na tawp siang vek ding; na sam na phawi kei dia, na nawite na ham kek ding; ken lah ka chita ngala chih, TOUPA PATHIAN thupawt ahi.

³⁵Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du glemte mig og kastet mig bak din rygg; så bær da også du straffen for din utukt og ditt hor!

³⁵Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Na honmangngilha na honna dal jiakin na hukna leh na kizuakna moh na po mai dinga hi.

³⁶Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Vil du dømme Ohola og Oholiba? Forehold dem deres vederstyggeligheter!

³⁶Huailou leng TOUPAN ka kiangah a gen nawna, Mihing tapa, Aholah leh Aholibah na lang sin ahia? A kihhuaina uh a kiang uah phuangin.

³⁷For de har drevet hor, og der er blod på deres hender, med sine motbydelige avguder har de drevet hor; ja, endog sine barn, som de hadde født mig, har de latt gå gjennem ilden for dem, forat de skulde ete dem.

³⁷Ang a kawmta ngal ua, sisan a khut uah a banga, a milim kiangah ang a kawmta uhi; a tapate uh kei adia a suan uh a kiang ua kang mang dingin mei ah a pai ua.

³⁸Også dette gjorde de mot mig: Den samme dag gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.

³⁸Huailouin leng, ka kiangah hiai a chi uh ahi; amau mahin ka mun siangthou ahih nin ua, ka khawlnite uleng a bohsia uhi.

³⁹Når de hadde slaktet sine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den; se, således gjorde de i mitt hus.

³⁹A milimte uh adia a tate uh a thah nung un, amau mahin ka mun siangthou hihnin dingin a lut sek ngal ua; huan ngai in, hichibangin ka insung mahmah ah a hih sek uhi.

⁴⁰Ja, de sendte endog bud efter menn som skulde komme langveis fra; der blev skikket sendebud til dem, og se, de kom de som du hadde badet dig og sminket dine øine og smykket dig med prydelser for.

⁴⁰Huan huailou leng, gamla pia mi hong dingin na thukhak ua, mi na sawl ua, ngai in, a hong ua, amau elin na kisil sianga, na mit na nuha, kizephoihna dangte na silha, lupna thupi takah na tua.

⁴¹Og du satt på et prektig leie, og et bord stod dekket foran det, og min røkelse og min olje hadde du satt på bordet.

⁴¹A maah dohkan na bawla, ka gimlim leh ka sathaute huaiah na lui sek ahi.

⁴²Lyden av en sorgløs mengde hørtes der inne*, og til de menn av folkehopen som var der, hentedes drikkebrødre fra ørkenen, og de satte armbånd på deres** hender og prektige kroner på deres hoder. / {* i Jerusalem.} / {** Oholas og Oholibas.}

⁴²Huan huaiah mipi nuamtawl husa zak ahia, mi namai kia lou leng gamdai akipanin zu khamte a honpi ua, anih un taute a bun ua, lukhu kilawmte a khu uh.

⁴³Da sa jeg om den utslitte skjøge: Nu driver de rett hor med henne, ja med henne.

⁴³Huan ken, Angkawmnu tek nunga kithuahpih nuam sin un aman a ngap peuhmah diam maw? Ka chi a.

⁴⁴De gikk inn til henne som folk går inn til en skjøge; således gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinner.

⁴⁴Huan kizuak kianga a hoh bang un a kiangah a lutta thou ua; huchiin numei huk Aholah leh Aholibah kiangah a lutta uhi.

⁴⁵Men rettferdige menn skal dømme dem, som horkvinner dømmes og kvinner som utøser blod; for horkvinner er de, og blod er der på deres hender.

⁴⁵Himahleh mi diktatten angkawmnute leh sisan suah hat numeite vai a hawm bang un a hawm sak ding ua, angkawmnute a hih ua, a khut ua sisan a ban jiakin.

⁴⁶For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil føre en folkeskare frem mot dem og overgi dem til mishandling og ran.

⁴⁶TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ngala: Na tunguah mipi ka kaikhawm dinga, ka honlok sak dinga, ka honbawl sak ek ding.

⁴⁷Og folkeskaren skal stene dem og hugge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå ihjel, og deres hus skal de brenne op med ild.

⁴⁷Huan, mihonten suangin a deng ding ua, a namsau un a sat lum ding ua, a tanute uh, a tapate uh a that ding ua, a inte uh a halsak ding uh.

⁴⁸Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet, og alle kvinner skal la sig advare og ikke drive slik utukt som I.

⁴⁸Hichibangin hukna gam akipan ka hihmang dinga, numei tengtengin na hukna uh chin louh hial dinga hi chih na theihna ding un.Huan na tunguah na hukna uh a honthuk ding ua, na milim khelhnate uh na thuak ding uh, kei TOUPA PATHIAN ka hi chih na thei ding uh, a chi a.

⁴⁹Eders utukt skal legges på eder selv, og I skal bære straffen for eders synder med eders motbydelige avguder, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.

⁴⁹Huan na tunguah na hukna uh a honthuk ding ua, na milim khelhnate uh na thuak ding uh, kei TOUPA PATHIAN ka hi chih na thei ding uh, a chi a.