¹Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:

¹Kum kuana, kha sawmna, huai kha, ni sawm niin TOUPA thu ka kiangah a hongtung nawna,

²Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.

²Mihing tapa, ni min, tuni ni min ngei gelhin; hiai ni ngeiin Babulon kumpipan Jerusalem a hongsual pana.

³Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!

³Huan helhat inko kiangah gentehna thu gen inla, a kiang uah, TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi;

⁴Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!

⁴Sa-ui bel suang inla, suang thek inla, a sungah tui sung inla: sabakte kha inla, a sa hoih tengteng, a phei te, a liang te, a guhbawk hoih tatain hih dim in.

⁵Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.

⁵Gan honte laka a hoih tata la inla, a nuaiah singkhuah khul ek inla, sou bobolh heh; ahi, a guhbomte kiui heh.

⁶Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.

⁶Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Sisan suah hat khopi, saui bel, a sung kang gem, a gem dai ngei nai lou a tung a gik hi: tel tuanlouin, a sa bak khatkhatin thukin.

⁷For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.

⁷A sisan suah lah amah tungah a om ngala, leivui vuh theihna dia leia sun buak gentak louhin suangpi keu tungah a sungbo zota.

⁸For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.

⁸Phu la dinga hehna a hongkisak theihna dingin vuh louhin a sisan suah suangpi keu tungah ka sung ahi.

⁹Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.

⁹Huaijiakin TOUPA PATHIANIN hichiin a chi ahi: Sisan suahhat khopi a tung a gik hi: Kei mahmah in ka vum venvon ding.

¹⁰Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,

¹⁰Sing vum venvon unla, mei chih sa unla, sate ui min unla, sa tui chik takin, a guhte leng kang mang hen.

¹¹og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!

¹¹Huchiin bel a vuakin meivu tungah suan hi nilouh henla, a hongsa dinga, a dal a hongam dinga, a nitna a hongzul mang dinga, a kang khem a kat mang theihna dingin.

¹²Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!

¹²Chimtak khopa sualin leng a kang khem a siang tuan keia, meiin leng akang siang sam kei.

¹³Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.

¹³Na nitna hukna ahi a, ka honkhuaha, na sian tuan louh jiakin na tungah ka hehna ka lungdam sak ma teng chikchiang mah inleng na nitna akipan khuahsiang na hi nawnta kei ding hi.

¹⁴Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.

¹⁴Kei TOUPAN ka chita ahi, a hong tung mahmah ding, ken ka hih ding, ka nungkin kei dinga, ka hawi sam kei dinga, ka lunghei sam kei ding; na omdante leh na thil hih bang zelin vai a honhawm sak ding uh, chih TOUPA PATHIAN thu pawt ahi, chi in, a chi a.

¹⁵Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁵Huan, TOUPA thu ka kiangah a hongtung nawna, ka kiangah,

¹⁶Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.

¹⁶mihing tapa, ngai in, thakhatin na mit taina pen ka honlaksak dinga, na sun dinga hi kei dia, na kah ding leng ahi sam kei, na khitui leng a kiak dinga hikei hi.

¹⁷Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!

¹⁷Asimin thum inla, misi sunna himhim nei ken, na dial khim inla, na khedap bulh inla, na muk hum kenla, mite an leng ne ken, a chi a.

¹⁸Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.

¹⁸huchiin zingsang lamin mipite kiangah thu ka gena, nitak lamin ka zi a si mai maha; huan, zingsang lamin a honthu piak bangin ka hi.

¹⁹Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?

¹⁹huan miten ka kiangah, hichibang na thilhihte kou ding in bang ahia a hih nah on hilh sin ka hia? Achi ua.

²⁰Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:

²⁰huchiin a kiang uah, TOUPA thu ka kiang ah a hong tungta.

²¹Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.

²¹Israel inkote kiang ah gen inla, TOUPA PATHIANIN hichiin achi ahi: ngai unla ka mun siangthou, na hatna suan pen uh, na mit taina pen uh, na deihlam pen uh ka hih niin sin ahi; huan na tanute uh; na tapate uh, nunglam a na nutsiatte uh namsau in apuk ding uh.

²²Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;

²²ka hih bang geihin na hih tei sin uhi; na muk uh na hum kei ding ua, mite an leng na ne sam kei ding uh.

²³eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.

²³na dialte uh leng na khim ding ua, na khedap uh na bun ding ua: na sun kei ding ua, na kap sam ke ding ua, na thulimlouhnate uah na mangthang ding ua, na kikah tuah ding uh.

²⁴Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.

²⁴huchibang in Ezekiel nou ading in etsakna ahi dinga. ahih dan bang zelin na hih ding uh ahi: hiai ahong tun hun chiang in TOUPA PATHIAN kahi chih na thei ding uh, achi ahi, ka chi a.

²⁵Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,

²⁵Huan, nang mihing tapa, amau a kipan ahatna te uh, athupi kipahnate uh, amit taina pente uh, alung lut pante uh, atanu uhleh atapate uh ka lak mang ni chiang in,

²⁶på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.

²⁶Huai ni mahmah chiang in a taikhia na kiang a hong pai dinga, ahong theisak sin kei dia hia?huaini chiang in tai khe kiang ah na kam na ka dinga, akiang thu na gen dinga, na dai mang maimah kei ding; huchiin amau ading in etsakna na hi dinga; huan TOUPA kahi chih a thei ding uh, a chi a.

²⁷Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem*, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* de bortførte.}

²⁷huaini chiang in tai khe kiang ah na kam na ka dinga, akiang thu na gen dinga, na dai mang maimah kei ding; huchiin amau ading in etsakna na hi dinga; huan TOUPA kahi chih a thei ding uh, a chi a.