¹Og jeg hørte ham rope med høi røst og si: Kom hit med hjemsøkelsene over staden, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd!

¹Huchiin bila ka jakin, Khopi kemmite mi chih hihmanna van tawiin hongnai uhen, chiin ngaihtakin a kikou a.

²Og se, det kom seks menn på veien gjennem den øvre port, som vender mot nord, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd, og midt iblandt dem var det en mann som var klædd i linklær og hadde et skrivetøi ved sin lend, og de kom inn og stilte sig ved siden av kobberalteret.

²Huan ngai in, mallam kongpi tungnung paina akipanin mi guk a hongpai ua, mi chihin hihlupna van a tawi chiat ua; huan alai ua mi khat puan malngat silhin laituibuk a kuah hi. Huan a lut ua, dal maitam chinah a ding uhi.

³Og Israels Guds herlighet hevet sig op fra kjerubene, som den hvilte på, og flyttet sig til husets dørtreskel, og han ropte til den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend.

³Huan Israelte Pathian thupina a omna cherub akipanin huai in kongpi chinah a pai toua; huan, puan malngat silh, laituibuk kuahpa a sama.

⁴Og Herren sa til ham: Gå midt igjennem staden, midt igjennem Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.

⁴Huan TOUPAN a kiangah, Khopi phang inla, Jerusalem phang suakin; a sunga thil kihhuai hihsate jiaka tunggika kap sekte a tal uah chiamtehin, a chi a.

⁵Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennem staden efter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen!

⁵Huan mi dangte kiangah ka jak mahmahin, A nungah khopi phang suak unla, khut kha un, na mit un muh maih kei henla, hehpih sam kei un.

⁶Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre nogen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom. Og de begynte med de gamle menn som stod foran huset.

⁶Putek te, tangval te, nungak te, naupangte leh nute that siang vek un. Chiamtehna neite bel honnaih kei uh; ka mun siangthou ah pan un, a chi a. Huchiin, biakinn konga upate in a panta uhi.

⁷Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut! Og de drog ut og slo ned folket i staden.

⁷Huan, aman ka kingah, In hihbuah unla, a um sung te mi luangin dimsak unla: pawt un, a chi a. Huan, a pawtta ua, khopi ah a gamtang ta uh.

⁸Men mens de slo ned, og jeg blev igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk, Herre, Herre! Vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, idet du utøser din harme over Jerusalem?

⁸Huan, hichi ahi a, khopi ah a gamtat lai un kei bel nutsiatin ka naoma, a khupin ka puka. Aw TOUPA PATHIAN, Jerusalem tunga na heh sun buak ah Israel om sunte leng na hihmang vek sin ahia? chiin ka kikou a.

⁹Og han sa til mig: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.

⁹Huchiin aman ka kiangah, Israel leh Juda inkote thulimlouhna a thupi tela ahi. Gam sisanin a dima: TOUPAN bangmah a mu sama! a chi ngal ua.

¹⁰Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.

¹⁰Ken leng ka muh maih kei dinga, ka hehpih sam kei ding hi; a gitlouh uh a buk a bekin amau ka khusak ding, a chi a.Huan ngai in, puan malngat silha laituibuk kuahpan thu a tuna, Na honthu piak bangin ka hihkhinta, a chi a.

¹¹Og se, den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du bød mig.

¹¹Huan ngai in, puan malngat silha laituibuk kuahpan thu a tuna, Na honthu piak bangin ka hihkhinta, a chi a.