¹Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.

¹Huan, kum gukna, kha gukna, huai kha ni nga niin hichi ahi a, ka in a ka tuta, Juda upate ka maa a tut lai un TOUPA PATHIAN khut ka tungah a hongom a.

²Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.

²Huchiin ka ena, ngaiin, mi mei banga kimu a hongoma; a kawng chiang nuai lam hi dia kilawm mei bang ahi a; a kawng chiang tunglam bel khina banga, vak tak ahi.

³Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

³Huan khut bang a hon sawk khiaa, ka tal samin a honmanta hi, khain lei leh van kalah a hondom kang taa, Pathian kilaknain Jerusalemah a honpi hi, Jerusalem mallam huang sungnung kongpi khakna chinah a hontuntaa, huailaiah mullitna lim tutna mun a oma, huaiin a mullit sak sek hi.

⁴Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.

⁴Huan, ngaiin, phaijanga ka muh bangjelin huaiah Israel Pathian thupina a om hi.

⁵Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.

⁵Huchiin aman ka kiangah, Mihing tapa, mallam ngain na mit suan dih ve leh, a chi a. Huchiin mallam ngain ka mit ka suana, ngaiin, maitam kongpi mallam lutna ah hiai mullitna lim a naoma.

⁶Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.

⁶Huan aman ka kiangah, Mihing tapa, a thilhih uh na mu hia? Israel inkoten thil kihhuai mahmah, hiaia a hih ngei uh, ka in siangthou akipana gamlaa ka pai mangna dia a hih uh? ahihhangin thildang kihhuai jaw na mu nawn lai ding, a chi a.

⁷Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.

⁷Huan um sung lutnaah a honpi a; huan ka ena, bangah vang a naom a.

⁸Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.

⁸Huchiin ka kiangah, Mihing tapa, huai bang honkhuak dih, a chi a. Huan ka khuak leh kongkhak a naom zen houh a.

⁹Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!

⁹Huan aman ka kiangah, Lut inla, hiaia khelhna kihhuai tak a hih uh en dih, a chi a.

¹⁰Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

¹⁰Huchiin ka luta, ka mua, ngai in, thil hing chi chih limte, gamsa kihhuai limte, Israel inkote milim tengtengte bangah a kimvelin a natuang hi.

¹¹Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.

¹¹Huan a ma uah Israel inkuan, upate laka mi sawmsagihte a ding ua, a lai tak uah Sephan tapa Jaazania a dinga, mi chihin belhbu a tawi chiat ua; huan gimlim khu gim a jam tou ngoingoi hi.

¹²Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

¹²Huchiin ka kiangah, Mihing tapa, Israel inkuan upate mial nuaia thilhih na mu hia? Michihin milim dantana a hih uh? TOUPAN a honmu keia, TOUPAN gam a paisanta aka, a chi ngal ua.

¹³Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.

¹³A thilhih uh kihhuai sem dang leng na mu nawn lai ding, ka kiangah a chi lai hi.

¹⁴Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus*. / {* en babylonisk avgud som svarer til grekernes Adonis.}

¹⁴Huchiin TOUPA in mallam panglutna kongkhak ah a hon pia, huan, ngai dih, huaiah numeite Tamus ngaiin kapin a tu ua.

¹⁵Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.

¹⁵Huan aman ka kiangah, Aw mihing tapa, hiai na mu hia? hiai sanga kihhuai zo sem na mu nawn lai ding, a chi a.

¹⁶Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.

¹⁶Huan, TOUPA in um sungnungjaw ah a honpi luta, ngaiin, TOUPA in siangthou kongkhak ah inlim leh maitam kikalah mi sawmnih leh nga TOUPA in siangthou lam nungngata, a maite uh suahlam ngain a naom ua, suahlam ah ni a na bia uhi.

¹⁷Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese*. / {* så gjorde perserne når de bad til solen.}

¹⁷Huchiin, aman ka kiangah, Hiai na mu hia, aw mihing tapa, a thil kihhuai hih uh, hiaia a hih uh Juda inkote dingin thil neu tham hia? gam lah hiamgamnain a hihdim ua, honhihsak nawn sem ua, a nak uh sawlin ahum ua;Huaijiakin ken leng heh takin ka hih sin ahi; ka mitin a maih kei dia, ka hehpih sam kei ding; aw ngaihtakin ka bilah hong kikou mahle uh ka ngaikhe kei ding, a chi a.

¹⁸Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.

¹⁸Huaijiakin ken leng heh takin ka hih sin ahi; ka mitin a maih kei dia, ka hehpih sam kei ding; aw ngaihtakin ka bilah hong kikou mahle uh ka ngaikhe kei ding, a chi a.