¹Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.

¹Huchiin, Isaak in Jakob a sama, a vualjawla, thu leng a pia a, a kiangah, Kanan gam nungak te laka mi ji dingin na nei ding ahikei.

²Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!

²Thou inla, Paddan-aram gama na nu pa Bethuel inn ah hoh inla, huai a kipan, na nu sanggam pa Laban tanu te laka ji dingin va nei in.

³Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,

³Huan, Pathian bangkim hih theiin hon vualjawl in, nam om khawm te na hong hih theihna dingin chi tampi hon suang sakin, hon pungsak hen;

⁴han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!

⁴Na mikhual na gam, Pathianin Abraham kianga a piak na luah na dingin Abraham vualjawlna leng hon tangsak hen, nang leh na suan te leng, achia.

⁵Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.

⁵Huchiin, Isaak in Jakob a paimangsaka: huan, Paddan-aram gama, Jakob leh Esau nu Rebeka sanggam pa Suria mi Bethuel tapa, Laban kiangah a pai ta hi.

⁶Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru -

⁶Huan, Esau in, Isaak Jakob a vualjawla, ji nei dingin Paddan-aram gamah a pai mangsak chih leh, a vualjawl laia, Kanan gam nungak te laka mi ji dingin na nei ding ahi kei;

⁷og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,

⁷Chiin thu a pia chih leh, Jakobin a nu leh a pa thumangin Paddan-aram gamah a paita chih a theia:

⁸og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,

⁸Huchiin, Esauin Kanan gam nungak ten a pa Isaak lung a hihkim uh chih a theita;

⁹så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.

⁹Huchiin Esau Ismael kiangah a vahoha, Abraham tapa Ismael tanu Mahalath, Nebaioth sanggamnu, a ji dingin a ji neihsate a vaneih behlap nawna.

¹⁰Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.

¹⁰Huan, Jakob Beer-seba akipanin a pawta, Haran khua lam a juanta.

¹¹Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.

¹¹Huan, koilai mun hiam khat a tunga, ni a tum khit jiakin huailaiah a giakta hi; huan, huailaia suang khat a laa; lukhamin a neia, huailaiah ihmu dingin a lumta hi.

¹²Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.

¹²Huan, mang a neia, ngaiin leitung ah lei a hongkidoha, a dawnin van a suna; huan, ngaiin, a tungah Pathian angelten a kah un a kum uhi.

¹³Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.

¹³Huan, ngaiin, a dawn ah Toupa a dinga, Kei Toupa, na pu Abraham Pathian leh Isaak Pathian, ka hi: na lupna gam na kiangah leh na suante kiangah kon pe ding;

¹⁴Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes

¹⁴Huan, na suante leia leivui zahin a om ding ua, tumlam khawngah, suahlam khawngah, mallam khawngah, simlam khawngah na dalhjak dinga: huan, nangah leh na suanah khovela namchih anavak ding uh.

¹⁵Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.

¹⁵Huan, ngaiin, na kiangah ka oma, na paina peuh ah kon veng jel ding, hiai gamah ka honpi kiknawn ding; na kianga ka gen ka hih masak kei leh ka honnuse kei ding, achia.

¹⁶Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.

¹⁶Huan, Jakob ihmua hong khangloua, Hiai mun ah Toupa a om ngeingei hi; ken lah ka na theikeia, a chi a.

¹⁷Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.

¹⁷Huchiin, a laua, Hiai mun lauhuai namah e! Hiai mun dang hilou hi, Pathian in nahi ei ve, hiai van kongpi nahi eive, a chi a.

¹⁸Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.

¹⁸Huan, Jakob jingkhangin a thoua, a suang lukham a laa, suangphuh dingin a phuta, a dawn ah sathau a buak hi.

¹⁹Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.}

¹⁹Huan, huai mun min dingin Bethel a saa: a kho min bel a tungin Luz ahi.

²⁰Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,

²⁰Huan, Jakobin, Pathian ka kianga a oma, hiai ka paina lampia a honvena, nek ding tanghou leh silh ding puansilh TOUPAN a honpiak ding leh,

²¹og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,

²¹Ka pa in a lungmuangtaka ka pai nawna dingin, Toupa ka Pathian ahi dinga,Hiai suang, suangphuh dinga ka phut leng, Pathian in ahi ding: huan, ka kianga na honpiak ding tengteng ah sawm a khat ka honpe ngeingei ding, chiin thu achiamta hi.

²²og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.

²²Hiai suang, suangphuh dinga ka phut leng, Pathian in ahi ding: huan, ka kianga na honpiak ding tengteng ah sawm a khat ka honpe ngeingei ding, chiin thu achiamta hi.