¹Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land.

¹Huan, Jakob a pa mikhuala a omna gam, Kanan gamah, a om a.

²Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med.

²Hiaite Jakob suante ahi uh: Joseph, kum sawm leh kum sagih a upa ahihin, a ute toh ganhon a khak ua; amah naupang ahi laia, a pa jite Bilha leh Zilpa tapate kiangah a om a; huan, Joseph in a gitlouh thuthang uh a pa uh kiangah a tun a.

³Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham.

³Huan, Israel in Joseph, a teklam ta ahihjiakin a tate tengteng sangin a it jaw a: huchiin, puannak tual ze tuamtuam a gial abawl saka.

⁴Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham.

⁴Huan, a pa un amah bel a ute tengteng sangin a it jaw chih a uten ana theita ua; huchiin, amah amudah mahmah uh, kam hoih himhim in a houpih thei takei uhi.

⁵Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere.

⁵Juan, Joseph in mang a neia, a ute a hilha: huchiin, amah a mudah semsem uh.

⁶Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt:

⁶Huan, aman, a kiang uah, hehpihtakin ka mang thu ngai dih uh:

⁷Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd.

⁷Ngai un, lou ah buhphalte I na gak ua, huan, ngai un, kei buhphal a hong thou a, a ding nemnom a; huan, ngai un, nou buhphalten a hong um ua, kei buhphal chibai a buk chiat uh, achia.

⁸Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord.

⁸Huan, a uten, a kiangah, nang soplaiin ka tunguah vai na hawm mahmah ding maw? Nang soplaiin ka tunguah thu na nei mahmah ding maw? achi ua. Huchiin, a mang jiakin amah a mudah semsem uh.

⁹Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig.

⁹Huan, mang dang a nei nawn a, a ute ahilh nawna, ngai un, mang ka nei nawna; ngai un, ni khawng, kha khawng, aksi sawm leh khat ten chibai a honna buk zenhouh uh ka chi, achia.

¹⁰Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig?

¹⁰Huan, a pa a hilh a, a ute leng; huchiin, a pan a tai a, akiangah, mang na neih bangchi mang ahia? Kei leh na nu leh na uten leisiin chibai kon buk mahmah ding u maw? Achia.

¹¹Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne.

¹¹Huan, a uten amah a haja ua; a pa bel a thugen a lungsim in apai nilouh hi.

¹²Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem.

¹²Huan, a ute Sekem ah apa uh ganhon khak in ahoh ua.

¹³Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg.

¹³Huan, Israel in, Joseph kiangah, na uten Sekem ah a hina maw ganhon a khak uh? Hongpai dih, a kiang uah ka honsawl ding, achia.

¹⁴Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.

¹⁴Huan, aman, a kiangah, na ute a dam dam na uhiam, ganhon leng a dam dam na uhiam ve en inla, a tanchin uh honghilh nawnin, achia. Huchiin, Hebron guam a kipan a sawl khia a, huan, aman Sekem a vapha hi.

¹⁵Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter?

¹⁵Huan, mi kuahiam in amah a mua, ngaiin, pawn ah a vakvak a: huchiin, miin, bang zong na hia? chiin, a donga.

¹⁶Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter!

¹⁶Huan, aman, Ka ute zong ka hi: hehpihtakin, ganhon a khah na uh honhilh ve, a chi a.

¹⁷Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan.

¹⁷Huan, miin, hiai akipana pawt hive un: Dothan ah I hoh ding uh, a chih uh ka ja, achia. Huan, Joseph in a ute a delh a, Dothan ah a vamu hi.

¹⁸De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham.

¹⁸Huan, amau, gamla pia kipan a na gal muh ua, huchiin, a kiang nai uh a tun main, amah thah ding thu a phial uhi.

¹⁹De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren!

¹⁹Huan, amau, En un, mang neipa a hong.

²⁰Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer.

²⁰Khai, I that dia, kokhuk khatah I khe ding uh, huan, sahangin a kei, chi nani; huchiin a mangte bangchi bangin a oma chih I thei mai ding uh, a kichi ua.

²¹Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel!

²¹Reuben in huai a na jaa, a khut ua kipanin a hong kheta; a thah jaw I that tel kei ding uh, a chi a.

²²Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.

²²Huan, Reuben mahin, apa uh kianga pi theihna dinga a khut ua kipana a hotkhiak theihna dingin, a kiang uah, sisan jaw suah kei un, gamdai ah kokhuk ah khia unla, khut jaw a tungah kha kei un, a chi hi.

²³Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på.

²³Huan, hichi ahi a, Joseph a ute kiang a tunin, Joseph a puannaktual, a puannaktual ze tuamtuama gial a silh, a na suahsak uh;

²⁴Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den.

²⁴Huan, a pi ua, kokhuk ah a kheta uhi: kokhuk a vuak ahi, tui om nawn louhna ahi.

²⁵Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.}

²⁵Huan, an ne dingin a tu chiat ua: huan, a dak ua, a en ua; huan, ngaiin, Ismael khualzinte Gilead gam akipana a sangawngsau ua banghiam namtui leh singnai damdawi leh murra pua Aigupta gam a paisuk dingte a hong pai ua.

²⁶Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet?

²⁶Huan, Juda in a unaute kiangah, I nau uh I thah ua, a sisan suak I im un bang phattuamna om ding ahia?

²⁷Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa.

²⁷Khai, a tunga khut kha louin, Ismael te kiangah I juak zo ding uh; amah lah I nau uh, I sa ngeingei uh lah ahi ngala, a chi a. Huan, a unauten a thu a juita uh.

²⁸Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten.

²⁸Huan, Midiante, sumsinte, a hong pai ua; huchiin Joseph kokhuk akipan a dok khia ua, Ismael te kiangah Joseph dangka sawm nih in a khawngta uhi. Huan, Joseph Aigupta gamah a pi uh.

²⁹Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær,

²⁹Huan, Reuben kokhuk ah a hongpai nawna, huan, ngaiin, Joseph kokhuk ah a na om ta kei a: huchiin, a puansilhte a botkekta hi.

³⁰og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig?

³⁰Huan, a naute kiangah a hoh nawna, I nau uh a om nawn kei; kei koi a paita ding ka hia oi? A chi a.

³¹Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet.

³¹Huan, Joseph puannaktual a la ua, keltal a gou ua, a si-ah a puannaktual a diah uh;

³²Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel!

³²Huan, puannaktual ze tuamtuama gial akhak ua, a pa uh kiangah a honla ua; huan, hiai lel ka mu ua, na tapa puannaktual ahi hia, hi lou en dih, a chi ua.

³³Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel!

³³Huan, aman a na thei paha, Ka tapa puannaktual ei ve; sahangin kei eive; Joseph boh nen veka om hi mahmah ding eive, a chi a.

³⁴Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid.

³⁴Huchiin, Jakob in a puansilhte a bot kek a, saiip puan a tenga, ni sawtpi a tapa a sun hi.

³⁵Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. .

³⁵Huan, a tapate tengteng leh tanute tengteng amah lungmuang dingin a thou ua; himahleh aman lungmuang a ut kei a; sun kawmin han ah ka tapa kiangah mual ka khum ding, a chi a.Huchiin, amah ngaiin apa a kapkap hi. Huan, Midian ten Joseph bel Aigupta gamah a lut pih ua, Pharo nuaia heutu khat vengmi pawl heutu Potiphar kiangah a khawng uh.

³⁶Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.

³⁶Huchiin, amah ngaiin apa a kapkap hi. Huan, Midian ten Joseph bel Aigupta gamah a lut pih ua, Pharo nuaia heutu khat vengmi pawl heutu Potiphar kiangah a khawng uh.