1På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.
1Huchih laiin, hichi ahia, Juda bel a unaute kianga kipanin a pai suka, Adullam mi khat a min Hira a vebelta hi:
2Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.
2Huan, Juda in huailaiah Kanan mi khat tanu a min Suah a mua; huan, amah a kitenpih a, a kithuahpih ta.
3Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.
3Huchiin a gaia, tapa a neia; huan; Juda in amin dingin Er asa hi.
4Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.
4Huan, a gai nawna, tapa a nei nawna; huan, a nuin a min dingin Onan asa hi.
5Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.
5Huan, tapa a nei nawn jela, a min ding Sela asa a; amah a neihlaiin Juda Chezib khua ah a om hi.
6Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.
6Huan, Juda in a ta masa Er a dingin ji api saka, a min Tamar ahi.
7Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.
7Huan, Juda ta masa Er Toupa mitmuh in gilou ahia; huchiin, Toupan amah a si saka.
8Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.
8Huan, Juda in, Onan kiangah, na u ji kithuahpih inla kitenpih inla, na u a dingin chi khahsakin achia.
9Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.
9Huan, Onan in chi suah ding pen amah suan ahikei ding chih athei a, huchiin hichi ahia, a u ji a kithuahpih tengin a u a dinga chi a suahsak louh na dingin leiah a kesak jel hi.
10Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.
10Huan, a thil hihdan Toupa mitmuh in giloutak ahi: huchiin amah leng a sisak ta.
11Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
11Huan, Juda in amou nu Tamar kiangah, ka tapa Sela a pichin mateng na pa in lamah pasal neilou in na om tadih in, achia. Huchilou in jaw amah leng a ute bangin a si kha ding hi, achi ahi. Huchiin, Tamar apa in lamah ava omte hi.
12Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.
12Huan, a nungin Suah tanu Juda ji a si a; huan, Juda in a ngaih a daita a, Timna khua ah a belam mulmet mi te kiang lamah amah leh a lawm Adullam mi Hira a hoh tou uh.
13Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,
13Huan, mi in, Tamar, na pu a belam mulmet dingin Timna khua ah a hohtou dek, chiin, a hilh ua.
14tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.
14Huchiin, aman a pasal sunna puansilh te a suah a, kikhuh na puanin a kikhuh a, a kituam bikbek a, Timna kho lampi ah Enaim kulh kongpi ah ana tu a; Sela lah a piching ta ngala, apan aji dingin amah api sak kei chih a thei hi.
15Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.
15Huan, Juda in amah amuh in kijuak hiinteh achia; amai lah akikhuh bikbek ngala.
16Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?
16Huchiin, lampi gei ah huai numei lam ava juan a, kisa in hehpihtakin I lumkhawm ding, achia: amou mah ahi chih lah athei ngal kei a. Huan, aman, hon luppih bang non pe dia? Achia.
17Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.
17Huan, aman, ganhon laka kipan kelnou ka hon khak ding, achia. Huan, aman huai na hon khak ma a kana let ding banghiam bek non pe diam? Achia.
18Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.
18Huan, aman, let ding bang ka hon pe dia? Achia. Huan, aman, na min sawnna leh na tau, na chiang tawi toh, achia. Huchiin, apia a, a luppih ta, huan, amah a kipan apaita hi.
19Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.
19Huan, a thou a, a kikhuhna puan a suah a, a meithaina puansilh te a silh non ta hi.
20Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.
20Huan, a thillet numei khut a kipana la dingin a lawmpa Adullam mi khut ah kelnou a khak a: himahleh aman ava muzou takei hi.
21Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.
21Huchiin, numei omna mun a mite kiangah, lampi gei a Enaima kijuak nu koi a om ahita a? Chiin a dong a. Huan, amau, kijuak mawngmawng hiai laiah a om kei hi, achi ua.
22Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.
22Huchiin, Juda kiangah a kik nawn a, amah ka muzou kei; amun a miten leng, kijuak mawngmawng hiai laiah a om kei, ana chih behlap uh, achia.
23Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.
23Huan, Juda in, neiden maileh huchilouin in jaw I zahlak kha ding; ngaiin, hiai kelnou khak hi inga, amah lah mu zoulou chin na, achia.
24Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!
24Huan, kha thum hiam tak nungin, min Juda, na mounu Tamar in tangval a ngai a; huailou leng, ngai in sawn a pai hi, chiin, ahilh ua. Huan, Juda in pi khia unla, hal lup in om heh, achia.
25Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!
25Huan, a pi khiak uleh, Tamar in, hiai thil te neipa lakah ahi nau ka pai, chiin, a pu kiangah mi a sawl ta a; amah mah in, hehpihtakin hiai min sawn na te, tau te, chiang te, kua a ahia, en chian dih ve, achia.
26Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.
26Huan, Juda in huai thilte amah a ahi chih ana thei a. Kei sang amah diktat jaw ahi; ka tapa Sela lah amah toh kana kiteng sak ta kei a, achia. Huan, Juda in amah a kithuahpih nawn hetkei.
27Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
27Huan, nau a vei laiin hichi ahia, ngai in, a sul ah phik ana om ua.
28Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.
28Huan, hichi ahia, nau avei laiin khat in a khut a hon golh khia a: huchiin nau dom mi in, hiai a pawt masa jaw ahi, chiin ana len a, a khut ah khau san a bunsak hi.
29Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.}
29Huan, huchi ahia, khut a laklut nawn laiin, ngaiin, a unau a hongpawt ta a: huchiin naudom miin, bang dia pawtna kibawl na hia? Achia, huaijiakin a min dingin Perez a sa uh.Huan, huai nungin a unau, huai nungin a unau, huai a khut a khau san bunpen, a hongpawt nawna: a min dingin Zera a sa uhi.
30Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}
30Huan, huai nungin a unau, huai nungin a unau, huai a khut a khau san bunpen, a hongpawt nawna: a min dingin Zera a sa uhi.