¹Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven*. / {* Nilen.}

¹Huan, kum nih vengveng nungin hichi ahia, Pharo in mang a neia; huan, ngaiin, lui gei ah ana dinga.

²Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset.

²Huan, ngaiin, bawngpi sagih hoih taktak thau taktak tui akipan in a hongpawt khe tou ua, loupa nou lakah a hongta uh.

³Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden.

³Huan, ngaiin, bawngpi dang sagih kil theuthou gawng gemgom a hongpawt khe tou nawn ua, bawngpi dangte kiangah lui gei ah a hong ding uhi.

⁴Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao.

⁴Huan, bawngpi kil theuthou ten bawngpi hoih taktak thau taktak te a gai maimah uhi.

⁵Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå.

⁵Huchiin, Pharo a khangloua a. Huan, a ihmu nawna, mang a nei nawn a: huan, ngaiin, buh a kung khat a h vui sagih lian pipi hoih liahliah a hong om khia a.

⁶Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind.

⁶Huan, ngaiin, huai nungin vui sagih ngat gigeuh suahlam huih nuai ek a hing om khe nawna,

⁷Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm.

⁷Huan, vui ngat gigeuh ten vui sagih lian pipi hoih liahliah te a valh khin maimah ua. Huan, Pharo a khangloua a; huan, ngaiin, mang ana hi hi.

⁸Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham.

⁸Huan, a jingin hichi ahia, a lungsim a buai mahmah a; hichiin, mi a sawl a, Aigupta gama mitkhialdawi siam tengteng leh mipil tengteng a sam khawm a: huan, Pharo in a mang amau a na hilh a; himahleh Pharo hilhchian thei kuamah lah a om ngal kei ua.

⁹Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder.

⁹Huchih laiin uain pia heutupen in Pharo kiangah, tuni in ka mohdan te ka honthei kheta:

¹⁰Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker.

¹⁰Pharo a sikhate tungah a heh a, huchiin vengmi pawl heutu in ah kei leh tanghou bawl heutupen a hon tangsak a:

¹¹Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening.

¹¹Huan, kei leh aman jan khat mang ke nei ua, mang khiakna tuam tuak ahi ka mat uh.

¹²Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem.

¹²Huan, huailai ah ka kiangah vengmi pawl heutu sikha, Hebru mi, tangval khat a om a; huan, amah ka hilh ua, aman ka mangte uh a hilhchian ta hi; ka mang bang tuaktuak un ahi a hon hilhchet.

¹³Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt.

¹³Huan, hichi ahia; kei bel ka nasep mah a hon semsak nawn a, amah bel a khaita a, achia.

¹⁴Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao.

¹⁴Huchiin, Pharoin Joseph a samsak pah ngala, huchiin kintakin kokhuk akipan a pikheta ua: huan, a kimet ngila, a puansilh a kheka, Pharo kiangah a valutta hi.

¹⁵Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den.

¹⁵Huan, Pharo in Joseph kiangah, mang ka neia, a hilhchian thei kuamah a om kei ua, nang bel mang a thu na theih leh na hilhchian thei chih na tungtang mi gen ka naja a, achia.

¹⁶Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.

¹⁶Huan, Joseph in Pharo a dawnga, huai ahihleh keia om ahikei hi, Pathianin Pharo lungmuanhuai takin a dawng zaw ding, achia.

¹⁷Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden.

¹⁷Huan, Pharo in Joseph kiangah, ka mangin, ngaiin, lui gei ah ka na dinga:

¹⁸Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset.

¹⁸Hua, ngaiin, bawngpi sagih thau taktak hoih pipi tuia kipan in a hongpawt khetou ua, loupanou lakah ana ta ua:

¹⁹Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land.

¹⁹Huan, bawngpi dang sagih ginalou leh deih huailou leh gawng siatsuat, huchibang tela hoihlou Aigupta gam tengteng a leng ka muh ngeilouh, nung uah a hong pawt khetou nawn ua:

²⁰Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr.

²⁰Huan, bawngpi gawng siatsuat deih huailou pipiten bawngpi sagih thau taktak hongpawt masa te a hon gai maimah ua:

²¹Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.

²¹Huan, a gaih khit nung un leng a ne uh chih a kithei tuan keia: a tunglai mah bangin deih huailou takin a om lailai uhi. Huchiin ka khangloua ta hi.

²²Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå.

²²Huan, ka mangin, ngaiin, buh kung khat ah vui sagih lian pipi, hoih pipi a hong om khia a:

²³Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind.

²³Huan, ngaiin, huai nungin vui sagih vuai niangnuang, neu chikchik, suahlam huih in a nuai a hong om khe nawn ua:

²⁴Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig.

²⁴Huan, vui ngat ngingeuh ten vui sagih hoih taktak te a valh khit maimah uh ka mu a: huan, mitkhialdawi siamte ka hilh a, himahleh hon hilhchian thei lah kuamah a om tuan ngal kei ua, chiin, a gen hi.

²⁵Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.

²⁵Huan, Joseph in, Pharo kiangah, Pharo mang jaw khat ahi: Pathian in hih dia a kisak Pharo theisak eive.

²⁶De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm.

²⁶Bawng sagih hoih taktak te kum sagih ahi ua; vui sagih hoih taktak te leng kum sagih ahi uh: mang bel khat ahi hi.

²⁷Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme.

²⁷Huan, a nung ua bawng sagih tek taktak deih huailou taktak hongpawt khetou te kum sagih hi ua, vui sagih a hawm ngen suahlam huih nuaite toh; huaite kial kum kum sagih ding ahi.

²⁸Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se.

²⁸Huai ahi Pharo kianga ka gen: Pathian in hih dia a kisak Pharo kianga a theihsak ahi.

²⁹Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land;

²⁹Ngaiin, Aigupta gamsung tengteng ah niang leh tai a om kum kum sagih a hongtung ding;

³⁰men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet;

³⁰Huai nungin kial kum kum sagih a hong om nawn ding; huchiin niang leh tai a omna Aigupta gamah mangngilh vek ahita ding; kial in gam a ne gawp vek ding hi;

³¹og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård.

³¹Niang leh tai, a honjui kial jiakin, hiai gamah a thei nawnta kei ding uh; a thupi sin mahmah ngala

³²Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.

³²Huan, mang Pharo nihvei a neih tuansakna ahihleh hiai jiak ahi, thil hih ding Pathianin a hihkipa, Pathian mahin a tunsak pah ding jiakin.

³³Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land!

³³Huchiin tuin Pharo in mi khat tei tak pilsak mai zong khia henla, Aigupta gam tungah heutuin omsak hen,

³⁴Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår.

³⁴Pharoin huai hih henla, huan, gam tungah heutute sep henla, niang leh taia om kum kum sagih sung Aigupta gam buh mun nga a khena mun khat jel khon hen,

³⁵Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det.

³⁵Huchiin, amau huai kum hoih kum hongtung dinga buh tengteng kaikhawmin Pharo nuaia om dingin khuate ah tununga nek dingin buh sungkhawm henla, khol khawm hen.

³⁶Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren.

³⁶Huchiin, kial jiaka gam a man louhna dingin, buh bel kial kum kum sagih, Aigupta gam a hongtung ding a dingin, hiai gam adingin kiginkholhna ding ahi ding, a chi a.

³⁷Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om.

³⁷Huan, huai thu Pharo leh a sikhate tengtengin hoih a saklam tak uh ahi.

³⁸Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd?

³⁸Huan, Pharoin, a sikhate kiangah, hichibang, Pathian kha omna mi, I mu zou ding ua hia? a chi a.

³⁹Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.

³⁹Huan, Pharo mahin, Joseph kiangah, Pathianin huai tengteng a hon theisak jiakin, nang banga tei leh pil himhim a om kei uhi:

⁴⁰Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig.

⁴⁰Nang ka inkuanpihte tungah heutu in na om dinga, ka khua leh tui tengteng na thu bang jelin a om ding uh: laltutphah a tut thu ah kia nang sangin ka lal ding, a chi a.

⁴¹Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land.

⁴¹Huan, Pharo mahin, Joseph kiangah, enin, Aigupta gam tengteng tungah heutuin ka honbawl hi, a chi a.

⁴²Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals.

⁴²Huan, Pharoin a khut a kipanin a min sawmna zungbuh a tola, Joseph khut ah abunsaka, puan malngata bawl puansilhte a silhsaka, a ngawngah dangkaeng khainiang a oksaka.

⁴³Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!* Og han satte ham over hele Egyptens land. / {* bøi kne!.}

⁴³Huan, a kangtalai neih nihna ah a tuangsaka: a maah, khukdin un, chiin, a kikou jel ua: huchiin, Aigupta gam tengteng tungah heutu in a bawlta hi.

⁴⁴Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.

⁴⁴Huan, Pharo in, Joseph kiangah, kei Pharo ka hi, na thu louin Aigupta gamsung tengteng ah kuamahin a khut uh hiam, a khe uh hiam a lik kei ding, a chi a.

⁴⁵Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah* og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. / {* måskje: Verdens frelser.}

⁴⁵Huan, Pharoin Joseph min dingin Zaphenathpaneh a sata: On kho siampu Potipher tanu Asenath a ji dingin a piaa, Huan, Joseph a pawta, Aigupta gam a tuansuak hi.

⁴⁶Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land.

⁴⁶Huan, Joseph Aigupta gam kumpipa Pharo maa a din laiin kum sawm thum a upa ahi. Huan, Joseph Pharo kianga kipanin a pawta, Aigupta gam tengteng a siksuak hi.

⁴⁷Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår.

⁴⁷Huan, hoih kum kum sagih sungin lei in tam pipiin buh a tungsak hi.

⁴⁸Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring.

⁴⁸Huan, Aigupta gam a kum hoih kum kum sagih hong tunga buh tengteng a dong khawma, buh khuate ah a sung khawmta: kho chih a kima lou a buh chiat a sung khawm jel hi.

⁴⁹Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det.

⁴⁹Huchiin, Joseph in buh tampi tuipi piaunel zah bangin a sung khawm venvon a, a sim mah leng a tawpta hiala; simzoh vual lah a hita ngal keia.

⁵⁰Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On.

⁵⁰Huan, kial hongtun main Joseph in tapa nih a neia, huaite On kho siampu Potipher tanu Asenath in a neihte ahi uh.

⁵¹Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. / {* en som får folk til å glemme.}

⁵¹Huan, Joseph in a ta masa min ding Manassi a sa a: Pathian in ka sep gimna tengteng leh ka pa inkuanpihte tengteng lah a hon mangngilhsak ta ngala, achia.

⁵²Og den andre sønn kalte han Efra'im*; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. / {* dobbelt frukt.}

⁵²Huan, ata nihna min dingin Ephraim asa a: Pathian in ka gimthuakna gamah chi lah a honsuangsak ta ngala, achia.

⁵³Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende,

⁵³Huan, kum hoih kum, kum sagih Aigupta gama hongtung a hong beita hi.

⁵⁴begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød.

⁵⁴Huan, kial kum, kum sagih ding, Joseph gen bangbang in a hong tung panta a gam chih ah kial a hong keta a; Aigupta gamsung tengteng ah bel nek ding a om hi.

⁵⁵Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre.

⁵⁵Huan, Aigupta gam a mi tengteng a kial tak un Pharo kiangah nek ding ngenin a kikou ua: huan, Pharo in, Aigupta mi tengteng kiangah, Joseph kiangah hoh unla; na kiang ua a gen peuhmah hih un, achia.

⁵⁶Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land.

⁵⁶Huan, kial leitung pumpi ah a keta hi: huchiin, Joseph in sunkhawmna in tengteng a hong a, Aigupta gamah lah kial a nak kiak mahmah a.Huan, leitung pumpi a kial a nak kiak jiak in gam chiha mite buh lei dingin Aigupta gamah Joseph kiangah a hong jel uhi.

⁵⁷Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.

⁵⁷Huan, leitung pumpi a kial a nak kiak jiak in gam chiha mite buh lei dingin Aigupta gamah Joseph kiangah a hong jel uhi.