¹Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn!

¹Huan, huai gamah kial anak kiak mahmaha.

²Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.

²Huan, hichi ahi a, Aigupta gama kipana buh puak touh uh a gaih nung un, a pa un, a kiang uah, kuan nawn unla buh tawm chik bek ei a dingin va lei nawn un, a chi a.

³Dersom du vil sende vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe korn til dig.

³Huchiin, Juda in, a kiangah, huai miin, na nau uh non tonpih kei u leh ka mel na mu kei ding uh, chiin, hon kalh ngiungeu hi.

⁴Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned; for mannen sa til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.

⁴Ka nau uh non zuihsak ding leh, buh kon va leisak ding uh;

⁵Da sa Israel: Hvorfor har I gjort så ille mot mig og fortalt mannen at I har ennu en bror?

⁵Non zuihsak kei lejaw ka hoh kei ding uh: huai miin ka kiang uah, na nau uh non tonpih kei u leh ka mel na mu kei ding uh, a chita ngala, chiin a gena.

⁶De svarte: Mannen spurte oss nøie ut både om oss og om vår ætt og sa: Lever eders far ennu? Har I nogen bror? Og vi svarte ham efter som han spurte; kunde vi vel vite at han vilde si: Kom her ned med eders bror?

⁶Huan, Israel in, bangjiakin ahia nau dang na neih lai tantan ua na hilh chitchiat uh, kei a dinga hoihlou na hih uh? A chia.

⁷Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med mig I Så vil vi gjøre oss rede og dra avsted, så vi kan leve og ikke skal dø, både vi og du og våre små barn.

⁷Huan, amau, huai miin, na pa uh hing lai hia? unau dang na nei lai u hia? Chiin, I tanchin leh I tanaute tanchin a hon dong ngala; huchiin huai a hon thudot bang jelin ka hilh uh ahi: Na nau uh honpi suk un, a chi ding chih kuan a thei chitchiat dia? a chi ua.

⁸Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager;

⁸Huan, Juda in, a pa Israel kiangah, ka nau uh hon juisakin, huchiin ka ding ding ua, ka kuan mai ding uh; kou leh nang leh ka ta neu chikchikte u leng siloua I hin theihna ding un.

⁹for dersom vi ikke hadde dryget så lenge, da kunde vi nu to ganger vært her igjen.

⁹A tungtang thu ahi keimahin a bultum na ning; kei lak mahmah ah amah honphutin: amah na kianga ka honpi nawn keia, na maa ka hon dinsak nawn kei leh, a moh khantawnin ka po ding hi;

¹⁰Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nu så være, så gjør som jeg sier: Ta i eders sekker av alt det ypperste landet eier, og ha det med til mannen som gave, litt balsam og litt honning, krydderier og ladanum, pistasienøtter og mandler,

¹⁰Om sawt lou hi le ung tuin a nihveina leng ka hongtung nawn khinta ding uh ahi, achia.

¹¹og ta dobbelt så mange penger med eder, for de penger som kom igjen og lå øverst i eders sekker, må I ha med tilbake; kanskje det var en feiltagelse.

¹¹Huan, a pa uh Israel in, a kiang uah, huchibang a hih vanglak leh hichiin hih un; na seng un hiai gama thil hoih khenkhat singnai damdawi te, khuaiju te, namtui banghiam te, Murra te, theihawksak te, makha te, neukha chiat in huai mi adingin kipahman dingin tawi suk un.

¹²Ta så eders bror med, og gjør eder rede og dra tilbake til mannen!

¹²Huan, dangka a mun nihin tawi unla, na ip gong bul ua a hon dangka piak nawn leng tawi nawn un; a muhkhelh ahi kha ding;

¹³Og den allmektige Gud la eder finne barmhjertighet hos mannen, så han lar eders andre bror og Benjamin dra hjem igjen med eder; og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs!

¹³Na nau u leng pi unla, thou unla, huai mi kiangah vahoh nawn un:

¹⁴Så tok mennene denne gave, og de tok dobbelte penger med sig, og Benjamin; og de gjorde sig rede og drog ned til Egypten og trådte frem for Josef.

¹⁴Huchiin, na unau khat pen u leh Benjamin a hon khahsakna dingin Pathian bangkim hihtheiin huai mi hon hehpihsak hen. Huan, ka tate tan a hih leh tan ka hi mai kei ding hia, a chi hi.

¹⁵Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til den som forestod hans hus: Før mennene inn i huset og la slakte og lage til; for mennene skal ete til middag hos mig.

¹⁵Huchiin, amau kipahman a tawi ua, dangka leng a mun nih a tawi ua, Benjamin leng a pi uh; huan, a thou ua, Aigupta gamah a hoh suk ua, Joseph maah a ding nawn uhi.

¹⁶Og mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus.

¹⁶Huan, Joseph in Benjamin a kiang ua om a muh takin a in kemmi kiangah, huai mite in sungah pi lut inla, sa gou inla, bawlin, huai miten sun chiangin ka kiangah ann a ne ding uh, a chi a.

¹⁷Men mennene blev redde fordi de blev ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel for de pengers skyld som forrige gang kom tilbake i våre sekker, vi føres inn her, forat han kan velte sig inn på oss og kaste sig over oss og gjøre oss til træler og ta våre asener.

¹⁷Huchiin, aman Joseph thupiak bangin a hihta hi; Joseph in ah amau a pi lut a.

¹⁸De gikk derfor til mannen som forestod Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset

¹⁸Huan, Joseph in a pi luta a om jiak in a lau ua, hoh masak laia I ip ua dangka hon kiknawnte jiakin eive a honpi lut uh; I tung ua siatna zonga, hon sualin, ei leh I sabengtungte toh sikha dinga hon mat tum eive, a chi ua.

¹⁹og sa: Hør, herre! Vi kom forrige gang ned her for å kjøpe korn;

¹⁹Huan, Joseph in kemmi kiangah a vahoh ua, kong bul ah a houpih ua,

²⁰men da vi kom til herberget og åpnet våre sekker, se, da lå enhvers penger øverst i hans sekk, våre penger med sin fulle vekt, og nu har vi dem med oss igjen,

²⁰Pu aw, ka hong masak lai ua buh lei ding lela hongsuak ka hi ua:

²¹og vi har tatt andre penger ned med oss til å kjøpe korn for; vi vet ikke hvem som har lagt våre penger i våre sekker.

²¹Huan, hichi ahia, giah buk ka tun un ka ipte uh ka hong ua, huan, ngaiin, ka dangka chiat uh ka ip gong bul uah a na om chiata, ka dangka uh a buk ngeingeiin a na om a: huchiin ka hontawi uhi.

²²Da sa han: I kan være rolige, frykt ikke! Eders Gud og eders fars Gud har gitt eder en skatt i eders sekker; eders penger har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem.

²²Huan, buh leina dingin dangka dang ka hontawi ua: ka dangka u lah kuan ahia ka ip ua koih ka thei ngal kei ua, a chi ua.

²³Derefter førte mannen dem inn i Josefs hus og gav dem vann, og de tvettet sine føtter, og han gav dem fôr til deres asener.

²³Huan, aman, lungmuangtakin om unla, lau keiun: na Pathian, na pa uh Pathianin na ipte uah gou a honpia ahi mai ve: na dangka ulah ka mu ngala, achia. Huan, Simeon a kiang uah a honpi khia ua.

²⁴Så la de gaven til rette til Josef skulde komme hjem om middagen; for de hadde hørt at de skulde ete der.

²⁴Huan, Joseph in sungah amau a pi lut ua, tui a pia a, a khe uh a silta ua; a sabengtung u leng an a pia.

²⁵Og da Josef var kommet hjem, bar de inn til ham gaven som de hadde med sig, og kastet sig ned på jorden for ham.

²⁵Huan, a kipahman tawi uh Joseph sunan nea a hongpai main a na bawlkhol ua: huailaiah an a ne sin uh chih lah a za ngal ua.

²⁶Men han spurte dem om det gikk dem vel, og han sa: Går det eders far vel, den gamle som I talte om? Lever han ennu?

²⁶Huan, Joseph a in a hongpai takin, a khut ua kipahman om in sungah a kiangah a tawi lut ua, leisiin chibai a buk chiat uh.

²⁷De svarte: Ja! Det går din tjener vår far vel; han lever ennu. Og de bøide sig og kastet sig ned for ham.

²⁷Huan, aman a tanchin uh a donga, na pa uh a tanchin na gen uh, huai putek a damdam na hia? A hing lai hia? a chi a.

²⁸Og da han så op og fikk øie på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette eders yngste bror, som I talte til mig om? Og han sa: Gud velsigne dig, min sønn!

²⁸Huan, amau, na sikha ka pu uh a dam lai ahi, a hing lai hi, a chi ua. Huanm a lu uh a kun ua, chibai a buk nawn ua.

²⁹Og Josef skyndte sig bort, for hans hjerte brente mot hans bror, og han søkte et sted hvor han kunde gråte; og han gikk inn i sitt kammer og gråt der.

²⁹Huan, amah a daka, a nau Benjamin, a nu tapa a mua, hiai na nautumpen uh, a tanchin na honhilh uh hia? a chi a. Huan, amah mahin, Ka tapa, Pathian honhehpih hen, a chi a.

³⁰Så tvettet han sitt ansikt og gikk ut, og han gjorde sig sterk og sa: Sett maten frem!

³⁰Huan, Josephin a nau a muhin a khase mahmaha, kintakin kahna ding mun a zong paha, a dantan sungah a luta, huailaiah a kap kheta hi.

³¹Og de satte frem for ham særskilt og for dem særskilt, og for egypterne som åt hos ham, særskilt; for egypterne kan ikke ete sammen med hebreerne, det er en vederstyggelighet for egypterne.

³¹Huan, a mai a phiata, a va pawt nawna, a kidek teiteia, Annek bawl un, a chi a.

³²Og mennene fikk sine plasser midt imot ham efter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst, og de så på hverandre og undret sig.

³²Huchiin amah ading a tuamin, amau a ding a tuamin, Aigupta mi a nekpihte a ding a tuamin a bawlta ua: Aiguptaten lah Hebrute a nekpih thei ngal kei ua; huchibang hih lah Aiguptate adingin a siang keia.

³³Og han lot bære til dem av maten på sitt bord, og Benjamin fikk fem ganger så meget som enhver av de andre; og de drakk, og drakk sig glade med ham.

³³Huchiin, upa pen ta masa a hihna bangin, naupang pen nautumpen a hihna bangin Joseph maah a tu jel ua; huchiin lamdang asa chiat uh.Huan, Josephin a maa mite akipanin tantuan an a ban piaksaka, Benjamin tantuan ngial houh amaute tantuan tengteng sangin amun ngain a tam tuam hi. Huan, uainte a dawn ua, nuam asa chiat mahmah uh.

³⁴Huan, Josephin a maa mite akipanin tantuan an a ban piaksaka, Benjamin tantuan ngial houh amaute tantuan tengteng sangin amun ngain a tam tuam hi. Huan, uainte a dawn ua, nuam asa chiat mahmah uh.