¹Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.

¹Puakgik jawlnei Habakkukin a muh

²Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.

²Aw TOUPa, bangtan kei kikou dinga, nang honza lou ding? Hiam gamna thu-ah na kiangah ka kikou khia, nang na hondawng nuam kei.

³Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.

³Bang dinga thulimlouhna honmu sak a, ginatlouhna honensak na hia? lohna leh hiamgamna lah ka maah a om ngal ua: kilanna a oma, kinakna a hongom hi.

⁴Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.

⁴Huaijiakin dan a jia a ola, vaihawmna a kuan khe ngei kei: gilouten lah diktatte a umsuak vek ngal ua; huaijiakin vaihawmna pawt khia hekkawiin om hi.

⁵Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.

⁵Namte lak en unla, thei unla, lamdangtakin lamdang sa un: na damsungte un nasep ka sem ngala, huaibel honhilh mahle uh na um nuam kei ding uhi.

⁶For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.

⁶Ngai un, Kaldaite ka bawl khia hi, huai nam heh leh man-gang; huaite, amaua hi lou tenna munte tang dingin, lei vailam kantain a pai uh.

⁷Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.

⁷A mulkimhuai un a lauhuai ua; a vaihawmna uh leh a lalna uh amau ngeia kipanin a pawt khia hi.

⁸Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.

⁸A sakolte uleng gialbemte sangin a kinjaw ua, nitaklam ngiate sangin a lauhuai jaw uh; sakol tungtuangmite uh a kiphalh ua; ahi, a sakol tungtuanmite uh gamla pia kipana hongpai ahi uh; ne gai dinga kinoh muvanlai bangin a leng uh.

⁹Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.

⁹Hiamgam dingin a vek un a hong ua; suahlam huih bangin kilawp takin a maite uh dohsain a om; piaunel bangin salte a kaikhawm uhi.

¹⁰De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.

¹⁰A hi, aman kumpipate a nuihsana, amaha dingin lalte nuihzatna ahi uh; kulh muanhuai chiteng a nuihsanna; leivui a vuma, a lak jek jiakin.

¹¹Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.

¹¹Huaichiangin huih bangin a leng dinga, atalek dinga, a moh dinga, huai amah hatna a pathian hi pa ngei.

¹²Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.

¹²Aw TOUPA ka Pathian, ka Mi siangthou, khantawna kipan na hi ka hia? ka si kei ding uh, Aw TOUPA, vaihawmna adingin amah na hihkipta dingin amah na tungkheta hi.

¹³Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt* og ikke er i stand til å skue på elendighet**! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han? / {* uten å straffe.} / {** uten å hjelpe.}

¹³Gilou muhna ding sanga nang mit chim jaw, hoihlouhna ensim theilou, bang dinga lepchiahtaka thil bawlte mu a, gilouin amah sanga diktat jaw mi a nawmvalh lai a dai mai maha;

¹⁴Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!

¹⁴Mite tuipi ngasate bang, a tung ua vaihawmtu neilou, thil bokvakte banga bawl maimah na hia?

¹⁵Dem alle drar de* op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler. / {* kaldeerne.}

¹⁵Ngakuaiin a vek un a khaikhe tou a, a lenin amau a mana, amaute a ngasuahin a huai khawm hi; huai jiakin nuam a saa, a kipak.

¹⁶Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.

¹⁶Huaijiakin a len adingin a kithoihna, a ngasuah adingin gimlim a hai; amaute jiaka a tan a hoiha, a sa a tm jiakinHuaijiakin a len a hih vuakin, anmte hihlum gige lou dingin a om peuhmah ding maw?

¹⁷Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?

¹⁷Huaijiakin a len a hih vuakin, anmte hihlum gige lou dingin a om peuhmah ding maw?