¹Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.

¹Sisan suah hat khopi a tung a gik hi; juau leh kilohnain a dim khina; a sa keih uh tatlak lou ahi.

²Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,

²Jepna van gingte, kangtalai khe sin gingte, sakol tawm te, kangtalai tai guapguap te toh;

³fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,

³Sakol tung tuang mi sakola tuangte, namsau te zolzolte, teipi te zualzual te toh; mi thah om lemlum te, luang om jiajua te toh; luangij bei chih mahmah a neikei; a luangte uh a sui ua:

⁴til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.

⁴Huai tuh, kijuak mel hoih, bunsiamnu, a angkawmna jiaka nam juaka, a bum hatna jiaka inkuan juaknu angkawmna thupi mahmah jiaka hongawm ahi.

⁵Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam,

⁵Sepaihte TOUPAN hichiin a chi: Ngaiin, ka hondou ahi; na mai lamah na puan ka lem dinga; na vuaktanna namte kiangah leh na zahlakna kumpipa gamte kiangah ka ensak ding.

⁶og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill.

⁶Nin kihhuai mahmahin ka hontheh dinga, zumhuai mahmahin ka honbawl dinga, muhnop adingin ka hon koih ding.

⁷Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig?

⁷Huan, hichi ahi dinga, nang honmu peuhmahnanga kipan a taimang ding ua, Ninevi khua a hongse gawp ta hi:

⁸Mon du er bedre enn No-Amon*, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur? / {* Teben i Egypten.}

⁸Luite kikala om No-amon, a kima tuiin a um, a kulh dinga tuipi zanga a kulh bang dinga tuipi neisangin na hoih jaw ahia?

⁹Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp.

⁹Ethipia leh Aigupta a hatna ahi a, huai bel tawp hun chih hei lou ahi; Put leh Lubim bel nang panpihte ahi uh.

¹⁰Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker.

¹⁰Huchi pipiin leng lak mangin a om a, salin a tang a: kongzing teng tawpah a naupang neute a paih nen sak uh: a mi thahte adingin ai a san ua, a mi liante tengteng khainianga gak ahi uh.

¹¹Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden.

¹¹Nang leng na kham sam dinga, selin na om ding; melma jiakin kulh kip na zong lai ding hi.

¹²Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem.

¹²Na kulh tengteng theipi kung, gah min masa pu bang ahi ding ua: a lin peuhmah uleh nemi kamah a ke lut jel uh.

¹³Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.

¹³Ngaiin, na sunga na mipite numei ahi ua; na melmate din an kongpi a kihong heihou: na kikalhna sik tawnte meiin a kang tun ahi.

¹⁴Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand!

¹⁴Umkimvela na om sung adingin tui tawi inla, ka kulhte hihkipin: tungman omnaah hoh inla, suangmatna chil inla, lei hal takna thuk hihkipin.

¹⁵Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne*; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene! / {* JOE 1, 4.}

¹⁵Huailaiah meiin a hongkang tum dinga, namsauin a honsat lum dinga, singnget bangin a honhih mang thang ding. Singnget bangin kitamsak inla, khaukhup bangin kihihtamin.

¹⁶Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort.

¹⁶Na sumsinmite van aksi sanga tamin na khang saka: singngetin a hihsiaa, a leng mang mai sek.

¹⁷Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem.

¹⁷Lallukhu khu na mite lah khaukhup bang ahi ua, na sepaihte kho dam nia gawla khaupe hon bok khawm bang ahi uh, ahihhangin ni a hongsuaka, a leng mang ua, a omna mun himhim uh theih ahi kei.

¹⁸Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det.

¹⁸AW ASSURIA kumpipa, na belam chingmite a lusu uhi: na mi liante a khawl ua: na kipite tangte khawngah a dalh khin ua, pi kahwmmi kuamah a om kei uh.NA natna damna sing a om kei; na liamna a thupi mahmah hi: na husa zapeuhin khut a honbet khum ua; na gitlouhnain a tup gige louh kua a oma?

¹⁹Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?

¹⁹NA natna damna sing a om kei; na liamna a thupi mahmah hi: na husa zapeuhin khut a honbet khum ua; na gitlouhnain a tup gige louh kua a oma?