¹Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.

¹Amoz tapa Isaiin Judate kumpipa Uzzia te, Jothamte, Ahaz te, Hezekia te lal laia, Judate leh Jerusalem tugtang thu-a kilakna a muh thu.

²Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.

²Vante aw, ngaikhia unla, lei aw, bil doh in, TOUPAN thu a gen hi: Tapate ka khoia ka khanglian saka, ka tungah lah a hel ngal ua.

³En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.

³Bawngtalin a neitu a theia, sabengtungin leng a pu anpiakna a thei: Israelten bel a theikei uh, ka miten a ngaihtuah kei uh, chiin.

⁴Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.

⁴Ah! nam gilou thulimlouhna gikpi pua mite, chi thil hoihlou hihte, ta hoihlou pi-a gamta sekte ahi ua: TOUPA a paisan ua, Israelte Mi Siangthou a musit ua, kihihtuamin a nungtolhta uh.

⁵Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.

⁵Bang achia hel sansana, vuaka om lailai na hi ua oi? Lutang a pumin a chi a naa, lungtang leng a pumin a gimta.

⁶Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.

⁶Khepek nuaia kipana lutang phain damlai himhim a om kei; chikeh, vuak sidup ek, meima nai la ngen ahi: huaite lah a mek bing kei ua, tuam leng a tuam sam kei ua, sathau leng a nuh kei uh.

⁷Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing.

⁷Na gam uh loihin a omkhita; na khuate uh meiin a kangkhinta: na gam uh gam dang miten na mitmuh un a neikhin ua, gam dang mite hihsiat bangin a sekhinta.

⁸Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.

⁸Zion tanu tuh grep huana vennabuk bang leh, tangmai huana buk bang leh, khopi um suak banga nutsiatin a omta.

⁹Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.

⁹Sepaihte TOUPAN hihmanthat bang tawmchik honna sit sakta lou hileh Sodom bangin i omkhin thamta ding ua, Gamorra bangin i omkhinta ding uhi.

¹⁰Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!

¹⁰Sodom vaihawmte aw, TOUPA thu ja un; Gomorra mite aw, i Pathian dan thu-ah bil doh un.

¹¹Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.

¹¹TOUPAN, Huzahzaha na kithoihna uh kei dinga bang ahia a thamatna om? Belamtal haltuma latte leh gan vakthaute thauin a honnimta; bawngpate leh belam noute leh kelpate sisan ah leng ka kipak kei, a chi.

¹²Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?

¹²Ka maa kilan dinga na hongpai un, ka biakin huangsuang intual sik kuan a honphuta?

¹³Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.

¹³Thilpiak bangmahloute hontawi nawn kei un; banghiam gimlim kei adingin thil kihhuaipi ahi; kha thakte, khawlnite, khawmpite na kichial khawmte mawkmawk uh ka iplah mahmah; thulimlouhna ahi, kikhopna thupitak leng.

¹⁴Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.

¹⁴Na kha thakte uleh hunbi neia na ankuangluinate uh ka lungsimin a hua hi: kei adin tunggikna ahi; ka thuak chimta hi.

¹⁵Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.

¹⁵Huchiin na khut uh na jak chiang un leng ka mit kon humsan dia: ahi, tamveipi na thum chiang un leng ka ngaikhe kei ding: na khutte ulah sisanin a dim ngal a.

¹⁶Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt!

¹⁶Kisil unla, kihihsiang un; ka mitmuh phaklouh din na thilhihte uh a gitouhna koih mang un; gilou hih tawpta uh:

¹⁷Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

¹⁷Thil hoih hih kisinta unla; vaihawmna diktat zong un, nuaisiahna thuakte panpih unla, pa neiloute vaihawm sak unla, meithai thu gensak un, a chi hi.

¹⁸Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.

¹⁸TOUPAN, Hongpai un, ngaihtuah khawm dih ve ni! Na khelhnate uh san au bangin aom mahleh, vuk bangin a ngou ding; san dup bangin san khin mahleh belam mul bangin a om ding.

¹⁹Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,

¹⁹Gennoptak leh thumanga na om uleh, na gam thil hoihte uh na ne ding uh:

²⁰men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.

²⁰Ahihhangin na ut kei ua na hel uleh, namsau nekkhitin na om ding uh: TOUPA kamin huai thu a genta hi, a chi a.

²¹Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere!

²¹Bangchidan ahia khopi muanhuaitak kijuak a hongsuah maimah, vaihawm diktatnaa dimnu hi sek hi a! amahah diktatna a om seka, tun lah tualthatmite!

²²Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann;

²²Na dangka eksia a honghita, na uain lah tui toh hel a hita.

²³dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

²³Na mi liante mihel hat, guta te pawmte ahi uh; mi chihin golhna a deih ua, thilpiak a delh nak uhi: pa neiloute a hawmsak sek kei ua, meithaite makhua khualna leng a kiang uh a tung ngei sam kei hi.

²⁴Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.

²⁴Huaijiakin, TOUPA, Sepaihte TOUPA, Israelte Mi Hatin hichiin a chi! A! hondoute tungah ka hehna ka tangtungsak dia, ka melmate tungah phu ka la ding:

²⁵Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.

²⁵Huan, na tungah ka khut ka kha dinga, na eksia siang sipsipin ka hihmang ding, na sikgawm tengteng ka la mang vek ding:

²⁶Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.

²⁶Huan, na sung vaihawmtute a tunga a om bang un ka omsak nawn dinga, na sunga lemtheimite a masapena a om bang un ka omsak lai ding hi: Huai khitchiangin, Diktatna khopi, khopi muanhuai, a honchi ding uhi.

²⁷Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.

²⁷Zion tun vaihawmna diktata hotkhiak a hita dinga, a sunga mi piangthak nawnte leng diktatnaa hotkhiak ahi ding uhi.

²⁸Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme;

²⁸Ahihhangin mihelte leh mikhialte hihsiatna a kituakin a om dinga, TOUPA paisanmite leng hihanin a om ding uh.

²⁹for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;

²⁹Na tosaw deihmahmahte uh a zumpihta ding ua, na huan telte ujiakin zakta takin na om sin uhi.

³⁰for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.

³⁰Tosaw a nah kaite leh huan tui mu lou bang phet lah na hi sin ngal ua, Huan, mi hat tak zija jial bang a hita dinga, a nasep meiek bang ahi ding; huchiin a kang tuaktuak ding ua, kuamahin a phelh kei ding uh, chiin.Huan, mi hat tak zija jial bang a hita dinga, a nasep meiek bang ahi ding; huchiin a kang tuaktuak ding ua; kuamahin a phelh kei ding uh, chiin.

³¹Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.

³¹Huan, mi hat tak zija jial bang a hita dinga, a nasep meiek bang ahi ding; huchiin a kang tuaktuak ding ua; kuamahin a phelh kei ding uh, chiin.