¹Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.

¹Amoz tapa Isaiin Judate leh Jerusalem tungtang thu a muh.

²Og det skal skje i de siste dager*, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. / {* 1MO 49, 1. JER 3, 17. MIK 4, 1 fg. SKR 8, 20 fg.}

²Ni nanungte ah hichi ahi dinga, TOUPA in omna tang tuh tang lian tung te ah hihkipin a om dinga, tangneu khakhate tungah leng tawisanin a om ding; huailaiah nam chihte tuh a hoh juajua ding uhi.

³Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

³Huan, chi tampite a hoh ding ua, Hongpai unla, TOUPA tangah, Jakob Pathian in ah, i hohtou ding uh; huchiin aman a lamte tanchinte a honsinsak dinga, a lampite ah ia ai ding, a chi ding uh; Zion akipanin dan thu lah a hongpawt sin ngala, TOUPA thu Jerusalem akipanin a hongpawt sin hi.

⁴Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.

⁴Huan, aman nam chih laka vai a hawm dinga, chi tampi tak leng a taihilh ding: huan, a temsaute uh leilahna muksum dingin a sek ding uh: nam dangin nam dang tungah tamsau a likta kei dinga, kidou dan leng a kisinta kei ding uhi.

⁵Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

⁵Jakob inkuanpihte aw, hongpai un TOUPA vakah i vak ding uh.

⁶For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.

⁶Suahlam akipana dan hongpawttea a nadim ua, Philistiate banga aisansiamte a hih ua, gam dang mite tate toh khut a kilet jiak un, Na mi, Jakob inkuanpihte, lah na paisanta ngala.

⁷Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;

⁷A gam uh dangka leh dangkaengin a dima, a sumte uhlah simseng vual ahi kei; a gam uh sakolin a dima, a kangtalaite ulah simseng vual ahi kei.

⁸deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.

⁸A gam uh milimin a dima; a khut ua a sep khiak uh, a khutzungte ua a bawl uh, a be sek uhi.

⁹Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

⁹Mi neute hihniamin a om ua, mi liante leng niamsakin a om uh: huaijiakin amau ngaidam ken.

¹⁰Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!

¹⁰TOUPA kihtakhuaina akipan leh a kilawmna thupina akipan suangpi ah lut unla, leivui ah bu un.

¹¹Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.

¹¹Mihing kideihnate hihniamin a om dinga, mite kisaktheihna niamsakin a om ding, huai niin TOUPA kia tawisanin a om ding hi.

¹²For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,

¹²Sepaihte TOUPA ni lah kingaisang leh kisathei tengteng tungah leh tawisanga om tengteng tungah a om sin ngala; huchiin, niamsakin a om ding uh:

¹³både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker

¹³Lebanon tanga sidar sing sang pipite leh tawisanga om tengteng tungah, Bashan gama tosaw tengteng tungah,

¹⁴og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider

¹⁴Tang lian sangpipite tungah, tang neu tawisanga om tengteng tungah,

¹⁵og over hvert høit tårn og over hver fast mur

¹⁵In sang sangpipite tungah, kulh bang tengteng tungah

¹⁶og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.

¹⁶Tarsish long lian tengteng tungah, thil lim deihhuai tengteng tungah leng hong om sin hi.

¹⁷Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.

¹⁷Mihing kideihnate hihniamin a om dinga, mite kisaktheihna niamsakin a om ding. Huainiin TOUPA kia tawisangin a om ding.

¹⁸Og avgudene - med dem er det helt forbi.

¹⁸Huan, milimte a mang vengveng ding hi.

¹⁹Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

¹⁹Huan, lei nakpipi-a lingsak dinga a thoh hun chiangin, TOUPA kihtakhuaina akipan leh a kilawmna thupina a kipanin mite suangpi hawmte leh lei kohawmte ah a lut ding uh.

²⁰På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene

²⁰Huai niin miten a dangka milimte uleh a dangkaeng milimte uh, biak dinga a bawlsak uh, buite leh bakte kiangah a pai ding uh;

²¹og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

²¹Lei nakpipi-a lingsak dinga a thoh hun chiangin, TOUPA kihtakhuaina akipan leh a kilawmna thupian akipanin, suangpihawmte leh kawl suangpi hawmte ah a lut ding uh.A nak vang ua hu om mihing muan tawpsanta un: Banglamah ahia muan tak a hih mahmah?

²²Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?

²²A nak vang ua hu om mihing muan tawpsanta un: Banglamah ahia muan tak a hih mahmah?