¹For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

¹Ngai dih ua, TOUPA, Sepaihte TOUPAN, Jerusalem kiang akipan leh Juda kianga kipan a muanpi u leh a muanpen uh a muanpi uh an teng teng leh a muanpi uh tui tengteng, a laksak san lai ahi;

²helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

²Mi hat leh kidousiamte toh; vaihawmmi leh jawlneimi leh, aisansiam leh, upate toh;

³høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

³Sawmnga heutu leh, mi zahtakhuai leh, lemtheimi leh, khutsiam leh jawlaisiam te toh.

⁴Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

⁴Huchiin a mi liante ding ua om dingin naupangte ka pe dinga, naungekten a tunguah vai a hawm ding uh.

⁵Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

⁵Huchiin, mite nuaisiahin a om ding ua, mi chih kinuaisiahin a om ding uh, mi chih amau insakinkhangte toh kiuaisiahin a om ding uh: naupang upa tungah kisathei takin a om ding ua, mi thulimloupi nangawn mizahtakhuai tungah kisathei takin a om ding.

⁶Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.}

⁶Min a unau a pa ina lenin, Nang silh leh ten na neia, ka vaihawmtu un om inla, hiai siatna na khut ah om heh, a chih chiangin:

⁷så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

⁷Huaichiangin amah a pau khe dinga, kei jaw bawlhoihtuin ka om sin kei hi; ka in ah lah nekding a om keia, silh leh ten lah a om kei: mite vaihawmpain non bawl kei ding, chiin.

⁸For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

⁸A thupina mit vuisak dinga a pau u leh a thilhihte uh TOUPA dou lam a hih jiakin Jerusalem a se khina, Judate a pukkinta uhi.

⁹Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

⁹A mel latdanin amau a hek tawma; a khelhna uh Sodom bang takin a langsak ua, a im kei uh. Atung uh gik e! thilhoihlouin a kithuk tawm ngal ua.

¹⁰Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

¹⁰Mi diktat thu-ah A hoih sin uhi, chi un; a thilhih gahte ulah a ne sin ngal ua.

¹¹Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

¹¹Mi giloute tung a gik hi! Lah a se sin ngal ua; a khut ua thilhih thukna tuh a kiang ua piak a hih ding jiakin.

¹²Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

¹²Ka mite jaw, amau nuaisiahtute naupangte a hita ua, numeiten a tunguah vai a hawmta uh. Ka mite aw, nou honpiten a honpi khial ua, na paina lamte a hihse sek uhi.

¹³Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

¹³TOUPA tuh genpih dingin a hongding khiaa, mite vaihawm dingin a hongdingta hi.

¹⁴Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

¹⁴TOUPAN a mite upate tungah leh amau mi liante tungah vai a hawm ding: TOUPA, Sepaihte TOUPAN, Noute na hi uh, grep huan ne gaite; mi tangahte akipan sum lak na in uahte ahi a om:

¹⁵Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

¹⁵Bang achia ahia ka mite na at ua, tagahte mai na gawijan uh? achia.

¹⁶Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

¹⁶Huai louin TOUPA, Zion tanute kisathei taka a om ua, dak vuau vuau leh mi en loplopa a pai ua, a pai un a pai lohloh ua, a khete uh a suan ging thuapthuap jiak un.

¹⁷skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

¹⁷TOUPAN Zion tanute lujangah maimakhem a omsak dinga, TOUPAN a zhmohte uleng a dawksak ding a chi hi.

¹⁸På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.}

¹⁸Huai ni chiangin TOUPAN akizephoihnate uh a laksak dinga, khebulhte, len lukhu te, hakklote;

¹⁹øredobbene og kjedene og slørene,

¹⁹Bilbah kai ngaihngaihte, taute. kikhuhna puante;

²⁰hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

²⁰Lutang puante, khebulh khainiang te, kawnga tente, gimlim bawmte, kikauna te;

²¹signetringene og neseringene,

²¹Min sawnna zungbuhte, nakbulhte;

²²høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

²²Ankuangluina vante, puannak tualte, puan silhte, kawljalte;

²³speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.}

²³Limlangte, puanmalngatte, dial te, kituamhoihna puante.

²⁴Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

²⁴Thau namtui tak sikin thil muat a om ding; huan, kawnggak sikin khaujen a om ding; huan, sam mam sikin talkolh a om ding; huan, puan kilawm tak sikin saiip puan ten a om ding: melhoih sikin melhoihloute a omding.

²⁵Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

²⁵Na mite namsau vatpaihin a om ding ua, na mi hat mahmahte kidounaah a puk ding uh.A kulh kongkhakte a awm uh kitumin a kap ding ua; amah tuh a hawm dinga, leiah a tu ding hi.

²⁶Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.}

²⁶A kulh kongkhakte a awm uh kitumin a kap ding ua; amah tuh a hawm dinga, leiah a tu ding hi.