¹Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!

¹Aigupta gama panpihna zong dinga hoh suka, sakolte tunga muanga, a tam jiak ua kangtalaite leh a hat mahmah jiak ua sakol tungtuang mite muanga Israelte Mi Siangthou lam bel en lou-a, TOUPA leng dong loute jaw a tung uh a gik hi!

²Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.

²Dong kei mahle uh amah leng pil tak ahi, thil hoihlou a hontung sak dinga, a thute laha khel nawn kei ding, thil hoihlou hihmite inkuan sual dingin a thou zo dinga, khialte panpihna dou dingin a thou ding.

³Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.

³Aigupta mite jaw, PAthian ahi kei ua, mi lel ahi uh; huchiin TOUPAN a khut a jak hun chiangin a panpihtu pen a pai ekek dinga, a panpihpen leng a puk dinga, a vek un a mangthang chiat ding uh.

⁴For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.

⁴TOUPAN lah hichiin ka kiangah a chi ngala. Humpinelkai leh humpinelkai lun laiin sa a kham laiin belam chingmi tamtak a sual dingin a sap khiakin om mah le uh, a aw uh a lau kei ding ua, a bilap jiakun a kihta tuan kei ding bangin, sepaihte TOUPA jaw Zion tangah a mual pawnga sual dingin a hong paisuk ding hi.

⁵Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi* og redde. / {* som i Egypten; 2MO 12, 13. 23.}

⁵Vasate a bu tung ua a leng leng bang un sepaihte TOUPAN Jerusalem khua a veng ding; a veng dia a tankhe dinga, a paikanin a humbit ding hi.

⁶Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!

⁶Israel suante aw, nakpi taka na helsan sa lam uh nga nawnta un.

⁷For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.

⁷Huai niin mi chihin amau dangka milimte, amau dangkaeng milimte, khelhna dinga noumau khuta na kibawltawmte uh lah a pai mang uh ahi ngala,

⁸Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.

⁸Huai hun chiangin Assuria mi bel, mi namsaua puk sak hi louin, nam sau hih puk sak hi louin, namsau hihpukin a om dinga; namsau mi te-a hi louin, amah a gai ding; huan, namsau laka kipan a tai mang dinga, a tangvalte lah siah liaumi a honghita ding uh.Huan, a suangpi lah thil mulkimhuai jiakin a mang dinga, a miliante lah chiamtehna jiakin a buaita ding, chiin, TOUPA, a mei Ziona omin leh, a haltuina mei Jerusalema omin, ahi.

⁹Og hans klippe* skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem. / {* Assyrias mektige konge; 2KG 19, 36 fg.}

⁹Huan, a suangpi lah thil mulkimhuai jiakin a mang dinga, a miliante lah chiamtehna jiakin a buaita ding, chiin, TOUPA, a mei Ziona omin leh, a haltuina mei Jerusalema omin, ahi.