1Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
1Ngaiin, kumpipa khat diktat takin kumpipain a tu dinga, mi lainten vaihawmna diktakin vai a hawm ding uh.
2og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
2Huan, mi khat huihpi laka bukna mun bang leh, vuahpi laka bitna mun bang ahi ding, mun keua tui luangte bang, gam tultaka suangpi lianpi nuamsa bang tak.
3Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
3Huchiin a mute mite a mial kei dinga, a zate bilin a ngaikhe ding.
4de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
4Huan, sin-gammite lungin theihna thu a thei siam dinga, dang-awkte lei teltakin a pau thei ding.
5Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
5Mi gilou tuh mi thilphal a chi nawnta kei ding uh, milepchiah lah mi siam a chi nawn kei ding uh.
6For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
6Pathien zahlouhna thil hih ding leh. TOUPA hekna dia thu diklou gen dingin, gilkialte sung hawmsak ding leh, dangtakte dawn ding hihmang dingin, mi gilouin lah gitlouhna thu a gen ngal dia, a lung lah thil a hih khial ding.
7Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
7Mi lepchiah vante jaw hoih lou ahi a; tangahten thu dik a gen un leng mi gentheite juau thu-a hihmang dingin aman lah thil lah thil gilou hih a ngaituah jel hi.
8Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
8Mi thilphal bel thilphal lam thilte a ngaihtuah: huchiin thilphal lam thilte ah a om gige ding.
9I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
9Numei mawkomte aw, thou unla, ka aw ngaikhia un; tanu pilvangloute aw ka the genah bil doh un.
10Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
10Numei pilvangloute aw, kum khat leh ni bangzah hiam nungin na buaita ding uh; grep loh ding lah a om ngal kei dinga, grep loh khawm dingah leng bangmeh a suak sam kei ding hi.
11Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
11Nunei mawkomte aw, ling nun: mi pilvenagloute aw, buaitakin on un; kisuah unla, vuaktangin kibawl unla, na kawng uahte saiip puan teng un.
12De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
12Lou deihte jiak leh grep gui gah nuamte jiakin a awm a tumtum ding uh.
13På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
13Ka mite gam loulingnei leh khaulingneiin a buak ding; ahi, khopi nopsakhuai taka nopsakna in tengteng tungah:
14For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}
14Kumpipa in lah paisanin a om sin ngala; a mual pawng leh a galvanbuk lah khantawn kohawm ding leh, gam sanengtung kipahnate, ganhon tatna mun te ahi ding;
15inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
15tung lama kipana kha ka tung ua suna a oma, gamdai lei hoih tak mun a suaha. lei hoihtak mun lah gammang banga sim a hih mateng.
16Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
16Huai hunin vaihawm diktatna tuh gamdaiah a teng dinga, diktatna tuh lei hoih tak munah a om ding.
17Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
17Huan, diktatna nasep tuh kituahna ahi dinga, diktatnaa thil pawt lah khantawna muang taka omna leh kitheihchetna ahi ding.
18Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
18Huchiin ka mite bel galmuanga omnaah leh in kipakah te leh khawlna mun muanhuaitakahte a omta ding uhi.
19Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}
19Himahleh gammang bel hihpuk ding in gial a ke lomlom dinga; khopi lah hihniam mahmahin a om ding.Tui luanna piaua chi theh jel, bawngtal leh sanengtung khah jel te aw, nuam na sa uhi.
20Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
20Tui luanna piaua chi theh jel, bawngtal leh sanengtung khah jel te aw, nuam na sa uhi.