¹I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.

¹Huan, kumpipa Hezekia kum sawm leh kum lina kumin hichi ahi a, Assuria gam kumpipa Sennakerib tuh Juda gama khua kulhpi nei tengteng sim dingin a vahohtou-a a lata hi.

²Kongen i Assyria sendte Rabsake med en stor hær fra Lakis til Jerusalem mot kong Esekias; han stanset ved vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen.

²Huan, Assuria kumpipan Rabsakeh sepaihhon tampi piin Lakish khua akipanin Jerusalem khuaa kumpipa Hezekia kiangah a sawla. Huan, dil saknung tuilakna kianga puansawpmi pawn lamlianah a dinga,

³Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.

³Huchiin kumpipa inkuanpihte tunga heutu-a om Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Shebnate, tanchin gelhmi Asaph tapa Joa te kiangah a hong suk uhi.

⁴Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?

⁴Huan Rabsakehin a kiang uah, Hezekia kiangah hichiin gen un, Kumpipa thupitak Assuria kumpipain hichiin a chi, Na muanna kiangakna bang ahi maia?

⁵Jeg sier: Bare tomme ord [er det du sier]: Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?

⁵Kidouna dinga na lemtheihna leh na hatna jaw thu lel ahi, ka chi; Kua muanga, ka tunga hel na hi maia?

⁶Vel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.

⁶Ngaiin, hiai sialluang chiang, kitan Aiguptate, muang neive; huaimin a muan aleh, a khutah a sun ding hi; Aigupta kumpipa Pharo jaw amah muang tengteng tungah hichibang ahi nakanak hi.

⁷Men sier du til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede?

⁷Ahihkeileh, ka kiangah, TOUPA i Pathian uh ahi ka muan uh, na chihleh, amah pen Hezekiain Judate kiangah leh Jerusalemte kiangah, Hiai maitam maah kia na biak ding uh ahi, chi-a, a mun sangte leh a maitamte lak mang sakpa hi lou hia?

⁸Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.

⁸Huchiin, hehpihtakin, ka pu Assuria kumpipa kiangah thu chiamin, huchiin ken sakol sang nih ke honpe ding, nang a tung ua tuangdingte na muh theihpeuh ding leh.

⁹Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.

⁹Bangchin, kangtalaite leh sakol tungtuang mite thu-ah Aiguptate tunga na muanna ngaa, ka pu sikha neupente laka heutu khat leng na nan zoh ding?

¹⁰Mener du da at jeg har draget op mot dette land for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!

¹⁰Huan, hiai hihse dinga sim dingin TOUPA panglou-a hong pai tou ka hi-a hia? TOUPAN, ka kiangah, Huai gam sim dingin hoh tou inla, hihsia in, a honchi, chiin, a chi a.

¹¹Da sa Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!

¹¹Huan, Eliakim leh Shebna leh Joa ten, Rabsakeh kiangah, Hehpihtakin na sikhate Suria pauin honhoupihtain; huailah ka theithei ngal ua; kulh bang tunga mite jakin Juda pauin honhoupih nawn ken, a chi ua.

¹²Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?

¹²Himahleh Rabsakehin, Ka puin na pu kiang kiaah leh nang kiangah hiai thu gen dingin honsawl ahia? Kulh bang tunga tute, noute toh amau ek ne ding leh amau zun dawn dingte kiangah, a honsawl a hizo kei maw? a chi a.

¹³Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og sa: Hør den store konges, den assyriske konges ord!

¹³Huan, Rabsakeh a dinga, Juda pauin ngaihtakin a kikou-a, kumpipa thupi Assuria kumpipa thute ngaikhia un.

¹⁴Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder.

¹⁴Kumpipan hichiin a chi, Hezekia khemin om nuam dah un; aman lah a honhumbit thei sin ngal keia;

¹⁵Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.

¹⁵Hezekiain, TOUPAN pellouin honhumbit ding; hiai khopi jaw Assuria kumpipa khuta piakin a om kei ding, chiin, thu gen mahleh, TOUPA tuh Hezekia gen jiakin muang nuam tuan dah un.

¹⁶Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,

¹⁶Hezekia thu ngaikhe kei un; Assuria kumpipan lah hichiin a chi ngala, Thilpiakin hon kituahpih unla, ka kiangah hongpai khia un; mi chihin a grep guia pat leh mi chihin a theipi kunga pat ne chiat unla, mi chihin a tuikhuka pat tui dawn chiat un.

¹⁷til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.

¹⁷Ka hongpaia, noumau gam banga buh leh uain omna gam, tanghou leh grep huante omna gama ka honpaipih ma tan.

¹⁸La ikke Esekias forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?

¹⁸TOUPAN honhumbit ding, chi-a, Hezekiain a honkhem khak leh pilvang un. Nam chih pathian laka mi himhimin a gam uh Assuria kumpipa kiangah a humbitta ua hia?

¹⁹Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?

¹⁹Hamath leh Arpahte pathiante koia om ahi ta ua? Sepharvaimte pathiante koia om a hita ua? Huai Samari khua kei akipanin a humbit ta ua hia?

²⁰Hvem er det blandt alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?

²⁰Huai gam pathian tengteng loaka kuaten ahi a gam uh keia kipana a humbit uh? TOUPAN Jerusalem khua kei akipanin a humbit vial mahmah ding maw? chiin, a chi a.

²¹Men de tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.

²¹Amau bel a dai dide ua, thu khat lelin leng a dawng kei uh; kumpipa thupiak, Amau dawng kei un, chih ahi ngala.Huchiin kumpipa inkuanpihte tunga heutu-a om Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Shebna te, tanchin gelhmi Asaph tapa Joa te puansilh bohkek silhin Hezekia kiangah a hongpai ua, Rabsakeh thugente a hilh uhi.

²²Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.

²²Huchiin kumpipa inkuanpihte tunga heutu-a om Hilkia tapa Eliakim te, laigelhmi Shebna te, tanchin gelhmi Asaph tapa Joa te puansilh bohkek silhin Hezekia kiangah a hongpai ua, Rabsakeh thugente a hilh uhi.