¹Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.

¹Huan, hichi ahi a, kumpipa Hezekiain huai a jak takin a puansilhte a botkeka, saiip puan a silha, TOUPA inah a lutta.

²Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.

²Huan, a inkuanpihte tunga heutu-a om Eliakim leh, laigelhmi Shebna leh, siampute upate saiip puan silhin Amoz tapa jawlnei Isai kiangah a sawl hi.

³Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.

³Huan, a mau a kiangah, Hezekiain hichiin a chi, Tuni mangbatna leh muhsitna ni ahi; naupangte lah a pian hun uh a hita ngala, amau piangsak dingin hatna lah a om nawn ngal keia.

⁴Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen!

⁴Rabsakeh a pu Assuria kumpipan Pathian hing gense dinga a sawl thu gente, TOUPA na Pathianin a bilin a za lai ahi kha ding, huchiin a thu gen, TOUPA na Pathian in a biala, a jakte ah, a honsal ding hi; huaijiakin a om sunte adingin na thumna lan tou in, a chi hi, a chi ua.

⁵Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,

⁵Huchiin kumpipa Hezekia sikhate Isai kiangah a hongpai uh.

⁶sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!

⁶Huan, Isaiin a kiang uah, Na pu kiang uah hichiin na chi ding uh ahi, TOUPAN hichiin a chi, Na thu jak, Assuria kumpipa sikhaten a hon-gensiatnate uh, kihta ken.

⁷Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.

⁷Ngaiin, a sungah kha banghiam ka omsak dinga, huchiin thuthang a za dinga, amah gamah a kik nawn ding; huchiin amah gam ngeiah namsaua puksakin ka omsak ding, a chi hi, chiin, a chi a.

⁸Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.

⁸Huchiin Rabsakeh a kik nawna, Assuria kumpipan Libnah khua akipan a pai kheta chih a thei khin ngala.

⁹Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa:

⁹Huan, Assuria kumpipa Sennakeribin Tirhak Ethiopia gam kumpipa tungthu, Nang honsim dingin a pawtta, chiin mi gen a ja. Huchiin huai a jak takin Hezekia kiangah Palaite a sawla.

¹⁰Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.

¹⁰Hichiin Judate kumpipa Hezekia kiangah na chi ding uh ahi, Na muan Pathianin, Jerusalem khua Assuria kumpipa khutah piak ahi kei ding, chiin, hon khem kei hen.

¹¹Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?

¹¹Ngaiin, Assuria kumpipaten gam tengteng suse vekin a tung ua a thilhihte uh nabilin na ja hi, huchiin nang penpen humbitin na om tuam ding hiam?

¹²Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?

¹²Nam chih pathianten, Gozante, Harante, Resephte, Eden ta Telassar khuaa om te, ka pipute sukmante, a humbit ua hia.

¹³Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?

¹³Hamath kumpipa te, Ivvah kumpipa te koia om a hita ua? chiin, a chi a.

¹⁴Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.

¹⁴Huan Hezekiain palaite khuta kipanin lai a mu a, a sima, huchiin Hezekia TOUPA inah a va luta, TOUPA maah a phata hi.

¹⁵Og Esekias bad til Herren og sa:

¹⁵Huan, Hezekia TOUPA kiang ah a thuma.

¹⁶Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden.

¹⁶Sepaihte TOUPA, Israelte Pathian aw, cherubte tunga tupa, nang, nang kia, leitung luah gam tengteng Pathian na hi; nangman leitung leh van na bawl a.

¹⁷Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!

¹⁷TOUPA aw na bil hon doh inla, ngai dih ve; TOUPA aw na mit hak inla, en dih ve; Pathian hing gense dinga mite sawlpa Sennakerib thu tengteng ngai dih ve.

¹⁸Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land,

¹⁸TOUPA, Assuria kumpipaten gam tengteng leh a lei uh a hihse ngei ngut ua, a pathiante uleng meiah a pai ua.

¹⁹og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.

¹⁹Huaite jaw Pathian ahi kei him ua, mihing khuta bawl sing leh suang, a hijaw uh; huaijiakin a hihmang uhi.

²⁰Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren!

²⁰Huaijiakin, TOUPA ka Pathian uh aw, nang, nang kia, TOUPA na hi chih leitung luah gam tengtengin a theihna ding un amah akipanin honhumbitin, chiin.

²¹Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib,

²¹Huai laiin Amoz tapa Isaiin Hezekia kiangah mi a sawla, hichiin a chi a, TOUPA Israelte Pathianin hichiin a chi hi, Assuria kumpipa Sennakerib siatna ding nangawna ka kianga na thum jiakin hiai a tungtang thu TOUPAN a gen ahi hi;

²²da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.

²²Zion tanu nungakin a honmusita, a honnuih san hi; Jerusalem tanuin a lu a honsin khum.

²³Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.

²³Kua ahi maia na minsiatsakna gensiat? kua tungah ahia na aw na puamsaka, na mit na sansak? Israelte Mi Siangthou tungah ngei.

²⁴Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog;

²⁴Na sikhate zangin TOUPa na min sesaka, Ka kangtalai tampi toh tangsang sanna, LEbanon gam gil khawngah ka hontungtou ta hi; a sidar sing sang takte leh a meilah sing hoih te ka phuk ding; A mun sang pen, a lei hoihna gammangah ka lut ding.

²⁵jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.

²⁵Tuileh ka leta, tui ka dawn jela, ka khepek nuaiin Aigupta lui tengteng ka kangsak vek ding, na chi.

²⁶* Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.}

²⁶Ken nidanglaia patin huai ka hih ahi a, tumalama kipana ka suktuah ahi chih na za ka hia? Khua kulhpi neite in chim khawm bang lela hihsepa na hih theihna dingin tuin ka tungsak hi.

²⁷Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.

²⁷Huaijiakin a sunga omte a hat lo kei ua, a lau ua, a zahlak uhi; pawn loupa bang lel leh, koupa hing bang lel, intungloupa hing bang lel, intungloupa bang leh, lou buh hoih ma bang lel ahi uh.

²⁸Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

²⁸Ken bel na tut bang, na pawt bang, na lut bang, ka tunga na hehdan ka thei hi.

²⁹Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.

²⁹Ka tunga na heh jiak leh, na pau uang dan ka bila a honglut touh tak jiakin ka nakbulh nang nakah ka bulh dinga, ka sikkaihna leng na mukah ka bulh ding hi, na hongpaina lampi mahah ka honkik sak nawn ding, chih, chiin.

³⁰Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.}

³⁰Huan, hiai pen nang adinga chiamtehna ding ahi ding; tukumin buh sang na sen ding ua; kum nawnin leng huai buh sang mah na sen ding uh; huan, a kum thumna ah buh tuh unla, at unla, grep huante bawl unla, a gah ne un.

³¹Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.

³¹Huan, Juda inkuampihte laka dam sunte bel a suklama zungkaia, a tou lama gahin a om nawn ding.

³²For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

³²A om sunte Jerusalem akipanina pawt ding ua, dam lai dingte Zion tang akipanin a pawt ding uh; sepaihte TOUPA phatuamngaihnain huaite a hih ding hi.

³³Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.

³³Huaijiakin TOUPAN Assuria kumpipa tungtang thu-ah hichiin a chi, Amah hiai khopi a hongtung kei dinga, hiailaiah a thal leng a kap sam kei dinga, lum toh a kiangah leng a hongpai sam kei ding, a simna dingin lah lei kulh a bawl sam kei ding.

³⁴Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.

³⁴A hongpaina lampi-ah huai mahah a hongkik nawn dinga, hiai khopi a hongtung kei ding, TOUPAN a chi.

³⁵Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

³⁵Kei jiak leh ka sikha David jiakin hiai khopi humbit dingin ka hum ding hi, chiin, a chi a.

³⁶Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.

³⁶Huchiin TOUPA angel a vapawta, Assuriate giahmunah mi nuai khat leh sing giat leh sang nga a sisak a; huan, jing khanga mi a thoh u leh, ngaiin, misi luang ngen a nahi hi.

³⁷Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.

³⁷Huchiin, Assuria kumpipa Sannakerib a pawta, a paia, a kik peka, Ninevi khuaah a om nilouh hi.Huan, hichi ahi a, a pathian Nisrok inah pathian a biak laiin a tapa Adrammelek leh Sarezer ten namsauin a sat lum ua; huchiin a tai mang ua, Ararat gamah a lut uh. Huan, a tapa Esarhaddonin a sikin vai a hawm hi.

³⁸Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.

³⁸Huan, hichi ahi a, a pathian Nisrok inah pathian a biak laiin a tapa Adrammelek leh Sarezer ten namsauin a sat lum ua; huchiin a tai mang ua, Ararat gamah a lut uh. Huan, a tapa Esarhaddonin a sikin vai a hawm hi.