¹Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

¹Huai laiin Hezekia muanmohin achi a naa. Huchiin Amoz tapa jawlnei Isai a kiangah a honga, a kiangah, Toupan hichiin achi, Na innkuanpihte omdan ding gel sak in; dam khe lou inlah si ding na ngala, chiin. a chi a.

²Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren

²Huchiin Hezekia bang lam ngain a oma, Toupa kiangah a thuma,

³og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

³Toupa aw, na maa thutak leh lungtang hoihkim pu-a ka omjel dan leh na mitmuha thil hoih ka hih jel dan, hehpihtakin thei gige in, achi a. Huan, Hezekia a kap huphup hi.

⁴Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:

⁴Huchiin Toupa thu Isai kiangah a hongtung a,

⁵Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder.

⁵Kuan inla, Hezekia kiangah genin, Toupa, na pu David Pathianin hichiin achi, Na thumna ka jaa, na khituite leng ka mu-a: ngaiin, na damsung nite ah kum sawm le kum nga ka behlap ding.

⁶Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by.

⁶Huan, nang leh hiai khopi Assuria kumpipa akipan ka humbit dinga: hiai khopi ka hum ding hi.

⁷Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt:

⁷Huan, Toupan a thil gen a hih ngei ding chih, hiai nanga dingin Toupa akipan chiamtehna ding ahi ding:

⁸Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.

⁸Enin, inlimchiala lim, Ahaz dakbitheihnaa niam kiaksa, inlimchial sawm tanin ka kiksak nawn ding, a chi, chiin, chiin. Huchiin, ni a niamna dakbitheihnaah inlimchial sawm tannin a kik nawnta hi.

⁹En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:

⁹Juda kumpipa Hezekia china, a dam nawn nunga a laigelh:

¹⁰Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år.

¹⁰Ka damsung nite sun lai takin han kongpi-ah lut dingin ka kisaa: ka damsung kum omlai dingte suhin ka omta, ka chi hi.

¹¹Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille.

¹¹Toupa, Toupa ngei, mi hing gamah ka mu nawnta kei dinga: khovela omte lakah mihing ka mu nawnta kei ding hi.

¹²Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han* mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig. / {* Gud.}

¹²Ka omna suan in a oma, belamchingmi puanin bang in ka kianga kipana lak mang in a omta hi. Puan gan min a puan a jial bangin ka hinna ka jial a; aman siambu akipan a hon teptan mot sina; nang ni khat leh zan khat thil thu-a hon hih tawp maimah ding nei ve ka chi.

¹³Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig.

¹³Jingsang tan ka dai teiteia; humpinelkai bang in ka guh tengteng a sutan veka: nang ni khat leh jan khat thil thu-a hon hihtawp mai ding neive.

¹⁴Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig!

¹⁴Lensiam hiam, vakang hiam bangin ka hamhama, vakhu bang in ka thumthuma, tunglam etnain ka mit a vaita hi; Toupa aw, nuaisiah a om kahi, nang ka tang in ding in.

¹⁵Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det*; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte. / {* JES 38, 4 fg.}

¹⁵Bang ka gen de aw? Aman honhoupiha, amah mahin a hih pah ngal: ka hinna ningkitelna jiak in ka damsung kum tengtengin awl khakhain ka pai khiankhian ta ding.

¹⁶Herre! Ved dem* lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve! / {* ved dine ord; 5MO 8, 3. MTT 4, 4.}

¹⁶Toupa aw, hichibang thil jiakin mihingte a hing jel uh, huaite kiaah ka kha hinna a om jel hi: huaijiakin hondam sak nawnin hon hihing sak nawn in.

¹⁷Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.

¹⁷Ngaiin, ka lungmuanna dingin ahi, ningkitelna thupitak ka naneih: himahleh nang, ka hinna na it jiak in, siatna kokhuk akipanin na humbitta; ka khelhnate tengteng lah na nunglamah na pai vekta ngala.

¹⁸For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet.

¹⁸Hanin lah hon phat thei ngal keia, sihnain leng honpahtawi thei sam kei hi: kokhuka kumten na thutak a lemen theikei uh.

¹⁹De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet.

¹⁹Mihingin, mihing in, amau ngeiin tuni-a ka hih bangin a honphat ding uh: pa in atate kiangah na thutak a theisak ding.

²⁰Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus.

²⁰Toupa bel hon hondam dingin a mansa gige hi: huaijiakin I damsung tengteng in, Toupa inah, ka late tumgingguineite toh i sa ding.

²¹Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen.

²¹Isaiin, Theipi gah lomkhat la henla, damdawi a tata tatte dingin a meimatumah tat hen, huchiin a dam ding, a na chi khinta.Hezekiain leng, Toupa inah ka hoh tou nawn ding chih theihna bang chiamtehna hong om ding ahia? A nachikhinta hi.

²²Esekias sa*: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus? / {* da han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 6, men før han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 7.}

²²Hezekiain leng, Toupa inah ka hoh tou nawn ding chih theihna bang chiamtehna hong om ding ahia? A nachikhinta hi.