¹Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

¹Diktatna delhmite aw, Toupa zongmite aw, ka thu ngaikhia un: noute sekna suangpi lam leh kokhuka noute toh khiakna khuk lam en un.

²Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

²Na pu uh Abraham lam leh noute honsuangnu Sara lam en un: khat kia a hih laiin ka sama, ka vualjawla, mi tampi dingin ka bawlta hi.

³for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

³Toupan lah Zion a luangmuanta ngala: a munsesate tengteng a lungmuana, a gamdai lah Eden bangin a bawla, a gam keu leng Toupa huan bangin a bawl hi; huailaiah kipahna leh nuamsaknate, kipahthugenna leh lasak husa te a om ding.

⁴Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene.

⁴Ka mite aw, ka thu ngaikhia unla; ka namte aw, ka thu ah bil na doh un: keia kipanin dan thu a hongpawt sin ngala, mi chih vakna dingin ka vaihawmna ka kipsak ding.

⁵Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie.

⁵Ka diktatna a naia, ka hotdamna a pawtta, ka banten mi chih vai a hawmsak ding, tuikulhgamten a honngak ding ua, ka ban a muang ding uh.

⁶Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.

⁶Van lama dak tou unla, nuai lama lei en un: van meikhu bangin a jam mang dinga, lei puansilh bangin a lui ding, a sunga omte huchimah bangin a si ding uh: ka hotdamna bel khantawnin a om ding, ka diktatna leng hihmanin a om kei ding.

⁷Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord.

⁷Diktatna theimi, ka dan thu lungtanga pai mite aw, ka thu ngaikhia un; mihingte gensiatna lau kei unla, a hontainate u jiakin lunghimoh tuan kei un.

⁸For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.

⁸Simin puansilh a ne gawp vek bangin, amau a ne gawp vek ding, ngetin samul a ne bangin, amau a ne ding: ka diktatna jaw khantawnin a om dinga, ka hotdamna suan tengteng tanin a om ding.

⁹Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab*, som gjennemboret havuhyret? / {* Egypten. 2MO 14, 14; 6, 6; 15, 12. SLM 74, 13. 14; 89, 11. JES 27, 1; 30, 7. ESK 29, 3 fg.}

⁹Toupa ban aw, halh inla, hatna kisilhin; nidanglaia, tanga suante om laia na halh bangin halhin. Nang Rahab sat janpa, dragon sunpa na hi ka hia?

¹⁰Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det?

¹⁰Nang tuipi, tui thuk zapi tui kangsakpa, tuipi taw tatte kanna lampi dia bawlsakpa na hi ka hia?

¹¹Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly.

¹¹Huan, Toupa tatte a kik nawn ding ua, lasa kawmin Zion a tung ding ua; khantawna kipahna a lu tunguah a omta ding; kipahna leh nuamsakna a mu ding ua, lungkhamna leh mauna a mangta ding.

¹²Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress,

¹²Kei, kei mahmah, nou lungmuanpa ka hi: si ding mihing kihta ding leh, loupa banga bawl ding mihing tapa kihta ding nang kua na hi hiam;

¹³og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?

¹³Toupa nang hon Bawlpa, van kaipalha lei kingaknate phumpa, mangngilha, nuaisiahmi hihse dinga a ngim lai hehna jiak lela nituma lau? Nuaisiahmi hehna koia om a hitaa?

¹⁴Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød.

¹⁴Sal pimang kintaka khahin a om dinga, a an a omlou kei ding.

¹⁵Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

¹⁵Kei Toupa na Pathian, kei lah a kihawtte ging honhon khopa tuipi tokletpa ka hi ngala: ka min lah sepaihte Toupa ahi.

¹⁶Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.

¹⁶Huan, van ka kaipalh theia, lei kingaknate ka phum theiha, Zionte kianga, Ka mite na hi uh, ka chih theihna dingin ka thute na kamah ka koiha, ka khutin ka honhum hi.

¹⁷Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe.

¹⁷Jerusalem aw, Toupa khuta kipan a hehna nou-adawnnu, halhin, halhin, thou in; nang hoihoina nou-a nengte na dawna, na dawn siang sipsip.

¹⁸Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret.

¹⁸A tapa suan tengteng lakah amah pi ding kuamah a om kei ua; a tapa vak let tengteng lakah a khuta len kuamah a om sam kei uh.

¹⁹To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig?

¹⁹Hiai thil nihten a honphat ahi; kuan a honkahpih ding ua? Gamna, leh siatna leh kial, leh namsau: bangchin ka honlungmuan diam aw?

²⁰Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler.

²⁰Na tapate lah a bah ua, sathak lena awk bangin, kongzing lu lam ah a lumphiakphuak uh; Toupa hehna leh na Pathian salhnain a dim uhi.

²¹Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin!

²¹Huaijiakin, nang hihgentheih leh uain kham hi lou-a mi kham, hiai jain:

²²Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av.

²²Na Toupa Jehova, na Pathian, a mite thu genpih jelpan, hichiin a chi, Ngaiin, hoihoina nou, ka hehna nou belhbu ngei, na khut akipan ka la kheta; na dawn nawnta kei ding;Huchiin nang honhihgentheite khutah ka koih ding; amau lah na hinna kiangah, Kon tot ding un khupboh un, a chi uh: huchiin a tawnmite kiangah na nungjang lah lei bang leh kongzing bangin na doha, chiin.

²³Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den.

²³Huchiin nang honhihgentheite khutah ka koih ding; amau lah na hinna kiangah, Kon tot ding un khupboh un, a chi uh: huchiin a tawnmite kiangah na nungjang lah lei bang leh kongzing bangin na doha, chiin.