¹Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!

¹Ngaihtakin kikouin, kidam ken, pengkul bangin na aw suaksak loloih inla, ka mite kiangah a tatlekna uh hilh inla, Jakob inkuanpihte kiangah a khelhnate uh hilhin.

²Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.

²Zon jaw ni tengin a honzong jel ua, ka lampi thute theih jaw a kilawpjel uh: diktat taka hih leh a Pathian uh vaihawmna tawp san ngeilou nam bangin ka kiangah vaihawmna diktat a hon ngen ngen ua, Pathian naih leng a kilawmp jel uhi.

³Hvorfor* faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I. / {* så sier de. JER 14, 12.}

³Bangjiakin ahia an ka ngawl ua, na muh louh? Bangjiakin ahia ka ki-hihgentheih ua, na theih louh? A chi nak uh. Ngai un, na anngawl ni un noumau nuamsakna na bawl ua, na nasemmite tengteng na nuaisiah uh.

⁴Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.

⁴Ngai un, kihoutheihlouh leh kiselna ding leh, thulimlouhna khuttuma kitum dingin ahi, an na ngawl nak uh: na aw uh tunglama jak dingin hiai niin an na ngawl ngei kei uhi.

⁵Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?

⁵Huchibang anngawlna ka deihlam ahi hia? Mi a ki-hihgentheihna ni ding uh ahi maw? Sikhapat banga a lu kun ding leh, a nuaia saiip puan phaha vut buah ding hia? Huaite anngawlna leh Toupa adinga ni kipahhuai na chi sin ahia?

⁶Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?

⁶Hiai annngawlna ka deih lam ahi maw? Thulimlouhnaa gakna phel sak leh, hakkol khaute sutsak leh, nuaisiahte pawtsak leh, hakkol chiteng hihtan sak.

⁷Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? / {* nemlig er den faste jeg finner behag i; JES 58, 6. JBS 31, 19. ESK 18, 7. RMR 12, 13. MTT 25, 35 fg.}

⁷Na an mi gilkialte kianga hawm leh, genthei delhkhiakte na ina pi ahi kei maw? Mi vuaktang muha puan paih leh, nangmah sa bang pu akipana buk louh ahi kei maw?

⁸Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.

⁸Huai hun chiangin na vak jing nisuak bangin a hongsuak dinga, na damna ding a hongpou khe zok ding: na diktatnain na ma a ka dinga; Toupa thupina na nungdal ahi ding.

⁹Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer* og tale ondt / {* d.e. å spotte; JES 57, 4.}

⁹Huai hun chiangin na sam dinga, huchiin Toupan a hon dawng ding; na kikou dinga, huchiin aman, Hiaiah ka om, a chi ding. Na lak ua kipana hakkol te khutzunga mikawkte, mawkpaute na hihmana,

¹⁰og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.

¹⁰Gilkialte kianga na deihlam piaa, hihgentheih mi na taisak leh, na vak mial laka a vak khe dinga, na mial bikbek sun bang a hita ding:

¹¹Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.

¹¹Huan, Toupan a honpi gige dinga, mun keu ah leng a hontaisak dinga, na guhte leng a hatsak ding; huan, tui a vak huan bang leh, tuinak nei kang ngei lou bang na hita ding hi.

¹²Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.

¹²Huchiin nang akipana hongpawt dingten mun lui sesate khawng a lem nawn ding ua: suan tampi suangphum dingin na lem tou nawn ding; huchiin nang bel, a selai bawl hoihpa, Mi omna dinga lampite bawl hoihpa, a honchi ding uh.

¹³Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -

¹³Khawlni tanglou lou dinga, ka ni siangthou-a na deihlam hihlou dinga na khe pek na ngat kiksaka, khawni ni kiphahuai leh Toupa ni siangthou zah-om na chiha, nangmah lampi tawn lou-a, nangmah nopsakna bawl lou-a, nangmah thu gen lou-a, na pahtawi leh,Toupa tungah na kipak dinga, lei mun sangte ah ka hon tuangsak ding; na pu Jakob gouluah thilin ka honvak ding: Toupa kamin huai a chita hi.

¹⁴da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.

¹⁴Toupa tungah na kipak dinga, lei mun sangte ah ka hon tuangsak ding; na pu Jakob gouluah thilin ka honvak ding: Toupa kamin huai a chita hi.